Tidslinje: stemmerettens historie
Her kan du følge historien til stemmeretten, fra de mange kriterier i 1815 til dagens lovverk.
1814
Grunnloven gir borgerne stemmerett. Men retten gjelder ikke alle. Du være mann over 25 år, ha opphold og ha bodd i landet i minst fem år. Du må også være embetsmann, selveiende bonde eller ha eid eller leid jord i mer enn fem år, eller du må være borger av en by, eller eie eiendom der. Menn som er dømt for alvorlige forbrytelser, er umyndiggjort eller har gått konkurs får stemmeretten sin midlertidig inndratt.
1815
Det første stortingsvalget. Omtrent 11% av befolkningen over 18 år, eller 65 av 1000 innbyggere har stemmerett, og det gir Norge en av de bredeste stemmerettene i Europa.
1821
Grunnloven endres for første gang. Rettighetsmenn i Finnmark får stemmerett. Folk i Finnmark er fritatt for vanlig skatt, men må betale «rettigheter» til staten.
1850
Utover 1800-tallet blir mange arbeiderforeninger dannet. Flere tusentalls arbeidere, husmenn og tjenestefolk krever politiske reformer.
Thranebevegelsen overleverer krav om alminnelig stemmerett for menn til kong Oscar 1. Kongen avviser kravene og advarer Stortinget mot å lytte til arbeiderforeningene.
1851
Stortingsrepresentantene Johan Sverdrup og Peder Holst foreslår allminnelig kommunal stemmerett for menn. Forslaget blir nedstemt.
1884
Stortinget vedtar at stemmeretten skal utvides til å gjelde menn som betaler skatt og har inntekt av en viss størrelse.
1885
Kvinnestemmerettsforeningen stiftes i Kristiania av blant andre Gina Krog og Anna Rogstad. 26 år senere blir Anna Rogstad den første kvinnen som møter som stortingsrepresentant (vara), i 1911.
1885
Stortingsvalget dette året er det første hemmelige valget.
1886
Stortingsrepresentene Ullmann og Thomesen (V) med flere, fremmer forslag om stemmerett for kvinner. Stortinget stemmer over forslaget i 1890.
1890
Stortinget stemmer over et forslag om stemmerett for kvinner. Det er samlet inn mange tusen underskrifter til støtte for forslaget, men Stortinget sier nei med 70 mot 44 stemmer.
1896
Menn over 25 år med skattbar inntekt får stemmerett ved kommunevalg.
1896
Folk som mottar fattighjelp blir suspendert fra å stemme ved kommunevalg i 1898 ved stortingsvalg.
1898
Krav om skattbar inntekt for stemmerett ved stortingsvalg (for menn) blir fjernet.
1900
Stortingsvalg, 191 av 1000 innbyggere har stemmerett.
1900
Fra og med stortingsvalget i 1900 er det allmen stemmerett for menn ved Stortingsvalg.
1901
Kravet om skattbar inntekt for å ha stemmerett ved kommunevalg (for menn) blir fjernet.
1901
Stortinget vedtar at kvinner med en viss formue eller inntekt får stemmerett ved kommunevalg.
1903
Av de 24 272 personene som blir suspendert fra å stemme i 1903, mister 22 745 av dem muligheten på grunn av fattigdom.
1905
Folkeavstemning om oppløsning av unionen med Sverige. 368 208 (99,95%) av de fremmøtte stemmer ja. Norske kvinner er provosert over «Mandfolkavstemingene» og levererte sitt «ja» gjennom en underskriftskampanje med nær 280 000 underskrifter.
1908
Stortinget endrer Grunnlovens paragraf 52 d, som forteller hvilke grupper som får stemmeretten suspendert. Lovendringen gjør at personer som mottar fattighjelp under sykehusopphold, til barns skolegang eller undervisning av funksjonshemmede barn nå skal få beholde retten til å stemme. Og det lages et skille mellom de som mottar fattighjelp av «verdige» grunner, og andre fattige.
1909
Stortingsvalget: 19 500 personer får stemmeretten suspendert. Det er cirka 2,5 prosent av alle stemmeberettigede.
1909
Kvinner som har fylt 25 år får stemmerett ved stortingsvalg hvis de betaler skatt av inntekt over en viss størrelse, eller lever i formuesfellesskap med en mann som betaler skatt.
1913
Stortinget vedtar at kvinner får stemmerett på like vilkår som menn.
1914
19 kommuner i Trøndelag ber Stortinget om å fjerne hele Grunnlovens § 52d – paragrafen som gjør at mange som får fattighjelp ikke kan stemme.
1915
Det første stortingsvalget hvor kvinner og menn har stemmerett på like fot. Flertallet av de som får stemmeretten suspendert etter å ha mottat fattighjelp, er kvinner. Tilsammen 48 000 personer blir utestengt fra dette valget på grunn av at stemmeretten deres er suspendert.
1916
Regjeringen å foreslår å oppheve Grunnlovens § 52 d, men Stortinget vil beholde loven. Men en endring av valgloven gjør at stemmeretten ikke lenger skal suspenderes når fattige får støtte på grunn av sykdom eller arbeidsledighet. Det samme gjelder invalide, uføre og gamle fattige.
1918
Stortingsvalg og færre fattige får stemmeretten sin suspendert, bare en tredjedel sammenligna med valget i 1915.
1919
Holdningen til fattiges rettigheter er i endring. Stortinget opphever Grunnlovens § 52 d om suspensjon av stemmeretten for folk på fattighjelp.
1945
38 031 personer får suspendert stemmeretten ved Stortingsvalget høsten 1945, hovedsakelig fordi de er under offentlig tiltale eller er dømt i rettsoppgjøret. I stortingsvalget 1949 er antallet suspensjoner redusert til nesten en tredjedel (13 389) og ved valget i 1953 er antallet redusert med over 92% (til 3116 suspenderte).
1954
Stortinget opphever suspensjonsparagrafen enstemmig. Regelen som gjelder stemmerett for umyndiggjorte personer, blir flyttet til Grunnlovens paragraf 53, og blir beholdt frem til 1980.
2006
Stortinget vedtar å oppheve straffelovens bestemmelser om tap av stemmerett. Fram til dette kan man bli fradømt stemmeretten hvis man blir dømt for lands- eller høyforræderi.
2022
Stortinget vedtar å oppheve grunnlovens § 53 om tap av stemmerett fordi bestemmelsen ikke lenger er virksom
2025
8. SEPTEMBER 2025
For å stemme i Stortingsvalget må du ha stemmerett og være innført i manntallet i en kommune. Du har stemmerett hvis du er:
• Norsk statsborger
• Har fylt 18 år innen utgangen av 2025
• Er, eller har vært, registrert i folkeregisteret som bosatt i Norge.
Når det er kommunevalg, er det flere som har stemmerett. Ved kommunevalget i 2027 kan også disse stemme:
• Utenlandske statsborgere som har vært folkeregisterert bosatt i Norge de tre siste årene
• Statsborgere fra nordiske land som er folkeregistrert bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret.
