Å bli urettferdig behandlet av staten er en vanskelig sak. Vi har mulighet til å klage på vedtak, anke dommer og vi har Sivilombudsmannen, som skal sikre at offentlige myndigheter ikke gjør urett mot borgere. Før i tiden var det kanskje vanskeligere, men de hadde en mulighet til å klage vi ikke har i dag. De kunne sende brev direkte til kongen.

En supplikk var et bønneskriv til kongen. Alle kunne skrive en henvendelse til myndighetene. Kongen og hans forvaltere var interessert i å opprettholde denne ordningen, for det gav innsikt i tilstanden i landets mange lokale samfunn.

Folk kunne henvende seg til landets øverste myndighet om både små og store saken. Flere ba om benådning, og noen fikk det. En skrev om sin vanskelige svigermor og ba kongen ordne opp. En prest påstod at han ikke kunne lastes for sin utukt fordi hans kjønnsdrift var for stor. Ofte var svaret fra kongen at de lokale embetsmenne måtte følge loven, men det var tilfeller der embetsmenn ble fjernet på grunn av klager fra almennheten. Supplikker kunne derfor være en måte for borgerne å påvirke forvaltningen.

Du kan lese en samling av norske supplikker fra 1600-tallet her.

Supplikk nr 2018. Arkivverket: Stattsholderembetet 1572-1771 avskrift av vedlegg til originale supplikker