Hvis du kun vil høre hovedtekstene lest høyt, følg denne linken til en lydfil.

I utstillingen SPOR finner du objekter knyttet til den fysiske etterforskningen kriminalteknikere utfører på åsteder. I utstillingen kan du høre to videoer som spilles av: hva gjør en kriminaltekniker? og kriminalsøkshunder. Til slutt i denne synstolkningen finner du linker til disse videoene.

På veggen et skritt til venstre for inngangen finner du hovedteksten til SPOR. Der står: I rettsstaten kan ingen dømmes uten at skyld er bevist. Politiet skal tjene rettsstaten og beskytte borgerne ved å forebygge og etterforske lovbrudd. S-regelen beskriver målet for politiets etterforskning. Den lyder: Søke, sikre, samle SPOR som sannsynliggjør sakens sanne sammenheng, siktedes skyld så vel som skyldfrihet. Videre står det: Hva skjedde, hvor, når og hvordan? Hvem var involvert? Politiet samler sammen brikker til et puslespill, og forsøker å sette brikkene sammen til et bilde som kan vise retten hva som sannsynligvis har skjedd på et åsted. De taktiske etterforskerne samler opplysninger og avhører vitner. De tekniske etterforskerne skal “avhøre de tause vitnene”, altså tolke de fysiske sporene på åstedet. Hva kan et fingeravtrykk, et fotspor eller et hårstrå fortelle? Vitner kan glemme, misforstå og lyve, men det sies at de tause vitnene aldri lyver. Eller er det kanskje ikke fullt så enkelt? 

Den første stasjonen i utstillingen finner du to til tre skritt rett fram fra inngangen. Denne stasjonen heter «Hva er et spor?» og handler om sportyper. Et sitat fra Edmond Locard, en fransk kriminalteknisk pioner, sier «All kontakt etterlater et spor.» I glassmonteren er det bevismateriale fra lensmannsdrapene. Det består av en snusdåse i sølv og en porselensskål. På porselensskålen er et tydelig fingeravtrykk. På stasjonens baktavle henger forbryterportrettene til morderne, bevisfoto, nærbilder av fingeravtrykkene og bilde av drapsvåpenet. Lensmannsdrapene skjedde 22. august 1926. Lensmennene Aalde og Solumsmoen ble drept i Vågårdsåsen ved Hønefoss, under et forsøk på pågripe to personer mistenkt for tyveri. Gjerningsmennene kom seg unna, men Aalde rakk å gi en beskrivelse av dem før han døde. En snusdåse i sølv ble funnet på åstedet, samt en rekke gjenstander som kom fra en hytte i nærheten. Hytta bar tydelig preg av innbrudd, og det ble sikret fingeravtrykk fra en melkebolle av porselen. Ved hjelp av fingeravtrykkene ble den ene mistenkte identifisert som Anton Emanuel Oskar Svensson, født 1891. Videre etterforskning viste at Svensson hadde en ung medhjelper, Henning Sigurd Madsen, født 1907. En storstilt forbryterjakt endte med at politiet overrasket de to forbryterne i Aremark 22. oktober 1926. Madsen ble anholdt, men Svensson rømte til skogs og tok sitt eget liv. Madsen ble idømt livsvarig fengsel for drapene og en rekke innbrudd. Dette var første gang en drapssak ble oppklart ved hjelp av fingeavtrykksregisteret i Norge. 

Ved siden av gjenstandene fra lensmannsdrapene er det er sporsikringsskrin. Det er datert til 1952 og inneholder en rekke verktøy for å sikre spor fra åsteder: hammer og øks, saks, tang, målebånd, glasskjærer, pinsett, lupe, fingeravtrykkspensel, fingeravtrykkspensel, lommelykt, og lignende. Dette var standardsettet som Kripos utarbeidet 650 eksemplarer av og distribuerte til politi og lensmenn over hele landet. 

Tre til fire skritt til høyre finner du neste stasjon i utstillingen. Denne handler om sporanalyse. Når sporene er sikret og samlet inn må de analyseres. Moderne analysemetoder har basis i naturvitenskapelige metoder utviklet under opplysningstiden på 17- og 1800-tallet. Utover 1900-tallet skøt utviklingen innen kriminalteknikk fart. I 1931 ble Kriminallaboratoriet i Oslo opprettet, som til slutt skulle bli en del av Kripos. I glassmonteren er det bevis fra to kriminalsaker. Til venstre i monteren er det en øks fra en drapssak i Bergen. Den ble brukt til å hugge til en stokk som så ble brukt som drapsvåpen. I en innsjø i Bruvik utenfor Bergen ble liket til 29 år gamle Jorunn Stokke funnet en vintermorgen i 1942. Politiet fant blodspor på brygga og på et stykke tre som var hogd til som en kølle. De konkluderte med at kølla var mordvåpenet. Øksene ble testet ved å hugge i plastelina. Øksene avsatte tydelige ripespor i det myke materialet. På baktavlen til stasjonen henger fotografier av flere økseegg og av ripemerkene på drapsvåpenet. De viser klart av det er kun ripene fra øksen i monteren som er like ripene funnet på drapsvåpenet. Eieren av øksa ble arrestert og blodspor ble senere funnet på klærne hans. Han tilsto og ble dømt til livsvarig fengsel. 

Til høyre i samme glassmonter er to våpen, en parykk med brunt hår, en rød skinnveske, og to par solbriller. Objektene stammer fra en serie med ran av postkontor utøvet i Oslo på 1970-tallet. Ranerne truet til seg mange tusen kroner ved hjelp av skytevåpen og køller, og avfyrte skremmeskudd. De brukte ulike forkledninger. Under et ran var en av dem forkledd som kvinne, med parykk og veske. Politiet hadde spor, men ikke nok til å identifisere noen mistenkte. Patronhylser var sikret fra åstedene, så de kjente til hva slags type våpen som var brukt.I juli 1972 ble ble en mann pågrepet for å ha avfyrt skudd i en leilighet i Oslo. Han skulle skremme kona. Pistolen hans viste seg å være av samme type som et våpen brukt under ranene. Etter testskyting identifiserte politiet pistolen som ransvåpenet. Mannen nektet for å ha deltatt i ranene, men forklarte at han hadde stjålet pistolen under en fest. Politiet dro til adressen hvor festen hadde vært og arresterte fire menn. De tilstod flere av ranene og ble idømt fra 2,5 til 12 års fengsel. Den avsagde haglen ble også brukt under ranene.

På veggen to til tre skritt rett bak deg finner du vår sporvegg. Den er full av bevis fra kriminalsaker fra de opprinnelige politimuseene i Trondheim, Oslo og Bergen. Til slutt i denne synstolkningen vil du finne en link til alle objektene samlet på Digitalt Museum. 

Rett på andre siden av stasjonen om sporanalyse finner du den tredje stasjonen. Stasjonene står rygg mot rygg. Gå rundt sporanalysestasjonen for å finne den.

Stasjonen du nå står foran handler om tolkningen av spor. Kriminalteknikeren gir de tause vitnene en stemme. Etter at de kjemiske og tekniske analysene har blitt utført, må resultatene tolkes. Analysemetoder gir i dag stadig sikrere resultat, men oppfatningen av hva som er et sikkert spor har endret seg. Norsk rett har fri bevisbedømmelse. Det betyr at retten selv må vurdere hvor stor betydning et bevis skal få i en sak. I glassmonteren er det bevis fra to saker. Til venstre er pistol, kniv og ammunisjon fra drapet på Margaretha Wicklund i Oslo i 1966. Ammunisjonen er samlet fra åstedet, fra testskytingen av våpenet og fra kontoret til drapsmannen. I 1966 ble 40 år gamle Margaretha Wicklund skutt og drept i den katolske kirken på Majorstuen i Oslo. Idét hun forlot kirken ble hun angrepet av en mann med kniv. Han knivstakk henne i brystet og halsen, før han skjøt henne i hodet med en pistol. Mannen stakk av, men meldte seg senere til politiet og tilsto. I denne saken ble ballistikk brukt til å bekrefte tilståelsen. De unike ripesporene på prosjektilene konstaterte at den mistenktes pistol var drapsvåpenet. Dette stemte overens med tilståelsen, og mannen ble dømt til 13 års fengsel og 10 års sikring. Politiet kan ikke la en tilståelse alene avslutte en sak. Falske tilståelser skjer. Det kan være mange grunner til å tilstå noe man ikke har gjort, som ønsket om å beskytte noen andre, en vrangforestilling, eller en mistolkning av hendelsesforløpet. På baktavlet til stasjonen henger avisklipp om saken og et bilde av Margaretha Wicklund. 

Til høyre i glassmonteren er tannavstøpningen til en mann som ble funnet forslått i Birkenlunden i Oslo i 1973. Han døde senere av hodeskadene. Den mistenkte påsto at mannen hadde angrepet og bitt ham, og at han hadde slått i selvforsvar. Politiet tok en avstøpning av den dødes tenner og sammenlignet dem med bitemerket på den mistenkte. Sakkyndige i odontologi, læren om tenner, konkluderte med at det var usannsynlig at bitemerket kom fra offeret. Mistenkte ble dømt for ran med døden til følge. I dag er det mange som mener at tannbitt ikke er et godt nok bevis. Tolkningen av slike bevis har endret seg. I dag brukes ikke tannbittanalyse, men tenner er fremdeles viktig i kriminalteknikk, f.eks. ved identifikasjon av lik.

Snur du deg helt rundt vil du finne en lesekrok til høyre, plassert i hjørne av rommet. Den består av en lenestol og et arkivskap med skuffer som kan åpnes. Inni er det politirapporter og kriminaltekniske bøker. Rapportene er dessverre ikke i et format som er leselige for datamaskiner. Vi går derfor videre til den neste stasjonen.

Snur du deg tilbake til stasjonen om sportolkning finner du den siste stasjonen til høyre. Den er plassert rygg mot rygg med den første stasjonen i rommet. Går du to til tre skritt mot den vil du finne en høy glassmonter mellom de to siste stasjonene og til høyre. Den har fire hyller med kriminalteknisk utstyr. Øverst er moderne utstyr: sporsikringsskrin for sikring av biologiske spor og fingeravtrykk. I neste hylle er det eldre kriminalteknisk utstyr: en gammel lykt, nummerlapper for åstedsmerking, og et gammelt åstedskamera. I neste hylle er et sammenligningsmikroskop, briller med forstørrelsesglass til å se på fingeravtrykk, og et optisk måleinstrument. Det er antatt av instrumentet ble brukt til å teste brytningsindeksen til lys gjennom ulike stoffer. Til slutt er det er stereoskop brukt til bildesammenligning. På nederste hylle er det en utrykningskoffert med kamerautstyr, og en analyselampe. Analyselampen bruker UV-lys til å belyse ulike stoffer på et åsted. Alle de eldre objektene er fra Kripos, fra perioden 1940- og 50-tallet. 

Den siste stasjonen handler om justismord. Etterforskerne leter etter brikker i et puslespill. Om de på forhånd bestemmer seg for hva slags bilde de forventer å se til slutt, risikerer de å lete kun etter brikker som passer, og forkaste de som ikke passer. Beviskravet i norsk strafferett er strengt. Retten skal være overbevist om skyld utover enhver rimelig og fornuftig tvil for å kunne dømme noen til straff. Likevel forekommer justisfeil som fører til at uskyldige personer straffes for lovbrudd de ikke har begått. I glassmonteren er det objekter fra Fritz Moen saken. Det er flere ringer, ringpermer med dokumenter fra gjenopptakelsessøknaden, brev fra en av de dreptes mor, og et forbryteralbum med forbryterbilde til Fritz Moen. Studentene Sigrid Heggheim og Torunn Finstad ble funnet voldtatt og drept i Trondheim i 1976 og 1977. Den sterkt funksjonshemmede Fritz Moen ble i 1978 og 1981 dømt for å stå bak begge drapene. Straffen var 21 års fengsel og 10 års sikring, og han sonet 18,5 år. Da sakene senere ble gjenopptatt og bevisene gjennomgått på nytt ble Fritz Moen frikjent for begge drapene. Da Sigrid ble funnet drept ble det slått fast at flere av smykkene hennes manglet. Sigrids mor beskrev smykkene i flere brev til politiet. Politiet mente drapsmannen måtte ha tatt smykkene med seg, skaffet referanser som lignet Sigrids savnede smykker, og etterlyste dem i media. Tipsere sendte inn ringer og smykker funnet flere steder i landet. En ring funnet i Størenhallen noen mil sør for Trondheim viste seg å være Sigrids ring. Politiets hypotese var at drapsmannen hadde gitt ringen til en kvinne, som siden hadde mistet den i hallen. Etterforskningen førte til at flere navngitte personer med tilknytning til Størenhallen skulle sjekkes nærmere. Da drapet på Torunn skjedde og Moen ble mistenkt for begge drapene, ble hans eventuelle forbindelser til Støren etterforsket. Da dette ikke ga resultater ble ringsporet lagt bort. Hva hadde skjedd dersom politiet hadde fulgt alle relevante spor, også de sporene som kunne ha ført til andre mistenkelige personer enn Fritz Moen? 

Du har nå sett alle fire stasjoner i utstillingen SPOR. Hvis du vil utforske vår sporvegg kan du lese om alle objektene på digitalt museum. Følg denne linken for å lese de originale tekstene til objektene fra politimuseene. Vi jobber med å synstolke alle objektene. 

Klikk denne linken for vår youtubekanal. Her finner du vidoene som spilles av i utstillingen.

Vi jobber med å forbedre våre synstolkninger. Gi oss gjerne tilbakemeldinger i resepsjonen eller over våre sosiale medier. Takk for at du besøkte utstillingen SPOR.