Gapestokkstraff førte ikke i seg selv til æreløshet, men det var ydmykende. Ofte var det fattige som ikke hadde råd å betale bøter, eller allerede hadde et dårlig rykte, som havnet i gapestokk. For disse var kanskje ikke gapestokken så stigmatiserende, da de allerede hadde lav sosial status.

Den spanske fiolin var en mobil gapestokk laget av et kraftig trestykke som var formet som en fedel eller gige. I den bredeste enden var det et stort hull for hodet, og i den smale enden to hull for hendene. Fastspent til denne måtte synderen stå til offentlig beskuelse for de som passerte. Legg merke til det rare, nesten klovneaktige ansiktet som var malt på. Det er ingen tvil om hva vi som tilskuere skal synes om de som står i gapestokken.

Den spanske fidel er omtalt i norske soldaters tjenestereglementet av 1747 og ble avskaffet i 1811. Den ble spesielt benyttet på kvinner som var tilknyttet hæren. I en dansk forordning fra 1781 heter det

Er den (i skovtyveri) Skyldige saa gammel eller skrøbelig, at han ei (…) kan aftiene Bøderne, straffes han (…) med Halsjern eller Feddelen.

Det finnes eksempler på slike gapestokker brukt i blant annet Tyskland mot nabokrangler. I Norge er det ofte vanskelig å vite om hvilke type gapestokk kildene snakker om, da mange ofte bli dømt til å «lide på kroppen» uten nærmere forklaring. I noen tilfeller kan dette ha betydd gapestokk. Formen mange kjenner fra film, en planke har tre hull til hode og hender, finnes i Fredrikstad.