Utstillingen ser på de ulike typer straffer som eksisterte fra innføringen av Christian Vs norske lov i 1687 til den siste halshoggingen i 1876. Skamstraff ble utført i det offentlige for å virke avskrekkende.

Som i dag var bot den vanligste straffen den gangen. For gateuorden og banning slapp man unna med noen timer i gapestokken. Grovt tyveri ble straffet med pisking og brennemerking. Gapestokkene i utstillingen stod opprinnelig utenfor rådhuset i Trondheim.

Det var skarpretteren, eller mestermannen, som hadde ansvaret for straff og henrettelser i sitt distrikt. Selv om arbeidet var godt betalt, ville folk flest ikke omgås medlemmer av skarpretterfamilier. Derfor gikk yrket ofte i arv. I utstillingen finner du øksene og utstyret til Johann Caspar Öhlstein, skarpretter i Trondheim 1744-1768.

Ved siden av øksene står en hodeskalle. Skallen har sannsynligvis tilhørt en kvinne som ble henrettet på Ørlandet på 1700-tallet. Tidligere visste museet veldig lite om hodeskallen. I 2018 produserte museet en podcast som forsøkte å finne personen i kildene. Du kan høre hvordan det gikk her.

Du finner Skarpretterutstillingen innerst i 2. etasje i den vestlige fløyen, forbi uniformsutstillingen.

Utforsk de andre rommene i Kriminalasylet:

Utforsk vårt andre bygg, det militære sykehus her.