For å kunne dømme rettferdig i en sak må vi vite hva som virkelig har skjedd. Dette kan være svært vanskelig, også i dag med vår moderne teknologi. Vår forståelse av hva som er et sikkert bevis har endret seg, og den er fremdeles under endring. 

I 1973 ble en mann funnet forslått på Birkelunden i Oslo. Han døde senere av skadene. En av de mistenkte påstod at mannen hadde angrepet ham og bitt ham i halsen, og at han derfor hadde slått ham i selvforsvar. Han viste frem et bitemerke. Det ble tatt gipsavstøpning av den dødes tenner. Sakkyndige mente at det var usannsynlig at bitemerket på den mistenkte stammet fra den døde. Saken endte med at to personer ble siktet og dømt for ran med døden til følge.

I dag er det flere som setter spørsmål ved bitemerker som bevis. I USA har forskning utført av The Innocence Project vist at tannbittbevis ofte er usikre. Siden 1989 har 26 personer i USA med en dom opprinnelig basert på blant annet tannbittbevis fått dommen sin omgjort. 

Tannavstøpningen til mannen som ble forslått og drept. Et tannbitt kan være tydelig, men mengden av faktorer gjør at bitemerker er vanskelig å etterprøve. I Norge har Tørgersensaken ført til mye diskusjon rundt tannbittbeviset.