Kineseren Song Li skrev den første boken om kriminalteknikk, Samlede saker om urettferdigheter rettet opp. Den inneholdt blant annet innstrukser om hvordan å bestemme dødstidspunktet ut i fra insekter, hvordan legen skulle skrive rapport med objektivtet, og hvordan våpen kunne testes på dyr for å finne det som ble brukt i et mord.

Den første avhandlingen om systematisk skriftsgranskning og dokumentundersøkelse ble publisert av franskmann Francois Demelle.

Under heksejakten i Salem, USA, var det eneste beviset mot predikanten George Burroughs bitemerker på jentene som han var siktet for å ha rekuttert til å tjene djevelen. Bitemerkene ble sammenlignet med tennene hans og han ble dømt skyldig og hengt. I dag er det mange som mener bitemerker ikke bør regnes som sikkert bevis.

Den engelske John Toms ble dømt for å ha skutt og drept Edward Culshaw. Beviset i saken var en papirbit han brukte i pistolløpet. Resten av avispapiret ble funnet i lommen hans og sammenlignet.

Mathieu Orfila, som regnes som toksikologiens far, utgav hans første store verk om hvordan å påvise giftstoffer i lik.

Henry Goddard ved Scotland Yard var en pioner i å sammenligne skudd. Han fant unike merker på et projektil som han koblet direkte til produsenten av kulene. Goddard forsto at skytteren hadde produsert kulene selv og kunne identifisere han ved å se på andre kuler samme mann hadde laget.

Den første identifikasjonen gjennom tenner brukt som bevis i en mordsak. Doktor George Parkman ble myrdet og liket hans brent. Restene ble funnet i en kiste som tilhørte hans kollega John Webster. Parkman hadde et sett falske tenner som gjorde det mulig å gjenkjenne han. Webster ble dømt skyldig.

Rudolph Virchow var den første som studerte hår i rettsmedisinsk forstand. Han påpekte at man ikke kan si med sikkerhet om et hår kom fra et bestemt individ kun ved mikroskop.

Den tyske doktoren Hermann Reinhard utførte den første systematiske studien innen rettsentomologi, studien av insekter, for å fastslå hvor lenge en person har vært død. Senere påviste den franske veterinæren Jean Pierre Mégnin flere stadier av insekter etter et dødsfall, som gjorde identifisering av dødstidspunktet lettere.

Russeren Alexander Von Inostranzeff la frem designet for et sammenligningsmikroskop.