100 år med Kriminalmuseum

1918 – 2018

Justismuseet ligger i dag i enden av Erling Skakkes gate i det gamle Kriminalasylet, opprinnelig Slaveriet ved Skansen.
Museets andre bygg, det gamle militære sykehus, ligger rett ved siden av Kriminalasylet.

Et trondheimsk kriminalmuseum

Det første kriminalmuseet i Norge ble opprettet i Oslo på tidlig 1900-tallet. I 1918 tok politimesteren i Trondheim, Hans Nikolai Krenkel Jelstrup, initiativ sammen politioverbetjent Haavin for et lignende prosjekt i Trondheim.

Arbeidet med å samle og registrere gjenstander resulterte i en utstilling i kjelleren på politistasjonen i Hornemannsgården. Om det var noen seremoni vet vi ikke. Museet var ment kun for politiets egne. Dessverre har vi ingen original katalog fra denne perioden, men vi vet om noen av de tidligste objektene i samlingen.

Hornemannsgården, 1902 med politikorpset utenfor. Foto: Aune / Justismuseet

Hornemannsgården ble bygget på 1700-tallet. Politiet flyttet inn i 1863, etter bare noen få år i bygården «Bikuben», også på torvet (nå revet). Hornemannsgården var politistasjon frem til 1974, da de flyttet til et helt nytt bygg i Kongens gate (i dag Skatteetaten). Her avbildet i 1902. Fotograf: Aune.

De første gjenstandene

Noen av objektene som ble stilt ut var fra kriminalsaker som hadde gått gjennom rettsvesenet kun få år før de havnet på museet. Bla i katalogen for å se de første utstillingene og noen av de tidligste gjenstandene. Klikk på bildet for å se nærmere.

En «prunkløs» åpning

Portrett av Gerhard Geving
Foto: Politiuniform, 1942

Fra kjeller til kjeller

Left ImageRight Image

Trondheim Politimuseum

Kjenner du igjen noen av objektene på veggen? Noen gjenstander har hengt på veggen gjennom i alle museets mange lokaler.

Kriminalmuseet ble værende i sin andre kjeller i nesten 30 år, før det fikk plass i nok en kjeller på det helt nye Politihuset i Kongens gate. Da ble det også navneskifte.

I 1976 var det en langt i fra «prunkløs» åpning av det nydøpte Trondheim Politimuseum, selv om publikum fremdeles ikke var tilstede. De som ville se samlingen måtte ha invitasjon og bli vist rundt. Fra 1986 var politibetjent Knut Sivertsen mannen med nøkkelen. Han er i dag pensjonert fra politiet og jobbet i mange år som konsulent på Justismuseet.

Helt åpent kan et politimuseum som også i stor utstrekning er bygget opp som et kriminalmuseum ikke bli… Det ville ha krevet en helt annen montering av samlingene, og det er faktisk så mange fristende gjenstander her at det måtte ha vært et godt vakthold.

Politimester Reidar Harkjerr til Adresseavisen da det åpnet i 1976

Samlingen var nå blitt så stor at det var svært trangt i tilfluktsrommet. Nye gjenstander fra 60- og 70-tallet ble stadig medbrakt til museet .

Kriminalasylet

I over 70 år hadde museet blitt flyttet mellom forskjellige kjellere i Trondheim. Grunnet plassmangel hadde samlingen blitt nedpakket i esker på tidlig 1990-tallet. Løsningen for museet lå rett ned gaten fra Politihuset: Kriminalasylet. Det gamle bygget har hatt mange roller. Det ble opprinnelig bygget som en straffanstalt for tvangsarbeid, og fra 1898-1963 ble det brukt som Kriminalasyl for «sinnslidende forbrytere og forbryterske sinnslidende». Etter det ble det brukt til fengsel for korttidsdømte, og på 1990-tallet ble det tatt i bruk av politiet som kontorplass. I andre etasje ble det rom til et museum.

I 1994 var Trondheim Politimuseum ferdig innflyttet i Kriminalasylet med over 5000 gjenstander. Museet fikk overlevert saker som er like notoriske i dag som Tønnessen var i sin tid. Modellen av barnehagen på Bjugn stod lenge utstilt, og i magasinet lå curacit-pakningene fra Nesset saken. De museologiske kriteriene var blitt noe skjerpet siden 1918, og museet var ikke lenger et mørkt kuriositetskabinett. Nå var museet endelig åpent for publikum.

Politimester Per M. Marum i sin nyeste uniform fra 1996, her ved siden av en utstillingsdukke med en 100 år gammel uniform. Mye har endret seg på Justismuseet siden den gangen, men mye fra de opprinnelige utstillingene er enda å se i 2. etg.

Norsk rettsmuseum

Det neste store steget skjedde i år 2000, da Norsk Rettsmuseum ble stiftet. Allerede på 1970-tallet hadde diskusjonen om et nasjonalt museum for lov og rett dukket opp. Saken ble lagt på is for mesteparten av 80-tallet, men gjenoppstod i forkant av 1000 årsjubileet for Trondheim by i 1997. Behovet for et slik museum var opplagt for Johan S. Helberg (Justismuseets første direktør) og Aage Rundberget (tidl. dommer og embetsmann). De jobbet iherdig for at det nye museet skulle legges til Trondheim, og ikke minst til Kriminalasylet der Trondheim Politimuseum lå klart. Både samlingen og utstillingene ble i 2000 en del av Norsk Rettsmuseum.

Siden den gang har samlingen vokst enda mer med f.eks de gamle politimuseene i Oslo og Bergen, og fengselssamlingene fra Bredtveit kvinnefengsel og Botsfengselet. I dag har museet kontaktpersoner innen politidistriktene og kriminalomsorgen for å ivareta den materielle historien. Fra et par ildsjeler i kjelleren på Hornemannsgården, og innom en del kjellere på veien, er museet nå et nasjonalt museum med seks ansatte.

I 2016 byttet museet navn til Justismuseet, det nasjonale museet for politi, rettsvesen og kriminalomsorg. Navnet skal lettere speile museets tredelte ansvarsområde, og formålsparagraf. Museet har nå over 27 000 gjenstander og en betydelig fotosamling. Justismuseet ønsker å være en aktiv samfunnsaktør, og en arena for debatt. Vi vil skape engasjerte samfunnsborgere. Museet er unikt i at det ikke bare skal formidle den materielle historien til de tre etatene, men også verdiene i den norske rettsstaten.

2018, Christine Rokkan Eriksen