Isbergøksa

Klikk for å lære om hvordan henrettede før ikke ble gravlagt i kirkegårder fordi de var uærlige EiT

Isbergøksa

Presentasjonen av Isbergøksa er et studentarbeid laget av studenter ved NTNU som en del av det tverrfaglige emnet Eksperter i Team, våren 2022.

Øksen har opprinnelig tilhørt skarpretter Johannes Heinrich Mülhausen i Bergen, som kan ha overtatt den etter sin forgjenger. Han solgte senere øksen til Samson Isberg, som ble skarpretter for Bergen by i 1836, for Bergen stift og Stavanger Amt i 1838, og for hele riket i 1849.

Samson Isberg utførte 15 henrettelser i løpet av karrieren, og sluttet som skarpretter i 1858. Den nye riksskarpretteren, laborant og portør ved rikshospitalet Theodor Larsen, overtok øksen som da kom i offentlig eie.

Theodor Larsen var Norges siste skarpretter. Han utførte til sammen fire henrettelser, alle med øks. Øksen ble brukt for siste gang den 25. februar 1876 da Kristoffer Nilsen Grindalen Svartbækken ble henrettet på Løytenskogen for mord og røveri på Even Nilsen Dæhlien fra Stange. Dette var den siste halshuggingen i Norge.

Sivil dødsstraff ble avskaffet i 1902.

Formålet med henrettelse som straffeform

Det er fort gjort å tenke seg at offentlig dødsstraff hovedsakelig hadde som formål å straffe de skyldige, den hadde derimot også et pedagogisk formål. Dødsdommer ble ofte satt opp som et show for de mange beskuerne som dukket opp for å se på. Dette inkluderte å brennmerke de straffede og lemlestelse av kroppen. De grusomme straffemetodene skulle være noe avskrekkende og fungere som noe kriminalitetsforebyggende. Dette er noe som også kommer til syne ved å henge opp kroppsdeler på staker for befolkningen å se hver dag, og personer etterlatt til å dø etter store kroppslige skader fra avstraffelsen. Budskapet som kommer fram fra et slikt opplegg er: Slik vil du ende opp som kriminell. Offentlige avstraffelsene var en metode for staten å få kontroll over befolkningen med å skremme dem unna en kriminell livsstil.

isbergøksen

1700
1700

Produksjon

Klikk for å lære om hvordan henrettede før ikke ble gravlagt i kirkegårder fordi de var uærlige
Øksens alder er ukjent, men den er trolig produsert på 1700-tallet.
1786
1786

Henrettelsen av Mons Rekve

Henrettet med øksa av Christian Mülhausen for mordet på Ole Gjukastein.

1788
1788

Henrettelsen av Karen Nyseter

Karen Nyseter ble henrettet med øksa av Christian Mülhausen for barnemord.

1836
1836

Samson Isberg overtar øksa

Johannes Heinrich Mülhausen selger øksen til Samson Isberg, som i 1836 ble skarpretter for Bergen by, i 1838 for Bergen Stift og Stavanger Amt, og i 1849 for hele riket.

1854
1854

Henrettelsene av Aslak Hætta og Mons Somby

Henrettelsene av Aslak Hætta og Mons Somby

Som følge av Kautokeino-opprøret ble Aslak Jacobsen Hætta og Mons Aslaksen Somby henrettet ved bruk av denne øksa. Hendelsen var et religiøst-politisk opprør i Kautokeino i 1852, som var resultatet av en langvarig konflikt der samer som deltok i den læstadianske vekkebevegelsen gjorde motstand mot den ikke-samiske offentligheten i Kautokeino. Les mer.

1864
1864

Henrettelsene av Friedrich Wilhelm Priess og Knud Fredrik Christian Simonsen

Henrettelsene av Friedrich Wilhelm Priess og Knud Fredrik Christian Simonsen

Friedrich Wilhelm Priess og Knud Christian Frederik Simonsen ble henrettet 19. april 1864 av skarpretter Samson Isberg, med bakgrunn av forbrytelser de hadde begått sammen. De ble dømt for mord og røveri, og det skal ha vært opp mot 5 000 mennesker til stede for deres henrettelse på Ekserserplassen på Etterstadssletta i den tids Christiania. Les mer

1868
1868

Theodor Larsen overtar øksa

Samson Isberg utførte 15 henrettelser i løpet av karrieren, og sluttet som skarpretter i 1868. Av disse 15 vet man at minst fire av henrettelsene ble utført med øksa. Den nye riksskarpretteren, laborant og portør ved rikshospitalet Theodor Larsen, overtar øksen som da kom i offentlig eie.

1876
1876

Henrettelsen av Jacob Alexander Jacobsen Wallin

Henrettelsen av Jacob Alexander Jacobsen Wallin

Jacob Alexander Jacobsen Wallin var den tredje siste personen som ble henrettet i Norge i fredstid, og likedan den tredje siste som ble henrettet med øksa. Les mer.

1876

Henrettelsen av Sophie Johannesdotter

Henrettelsen av Sophie Johannesdotter
  1. februar 1876 ble Sophie Johannesdotter, den siste kvinne henrettet ved halshugging, utført av skarpretter Theodor Larsen. Dette blir også Norges nest siste henrettelse i fredstid. Les mer.
1876

Henrettelsen av Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen

Henrettelsen av Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen

Henrettelsen ble utført av skarpretter Theodor Larsen og fant sted 25. februar 1876 i Løten. Det var først noen dager før denne datoen han tilstod mordet. Når presten før henrettelsen spurte Grindalen om han mente dommen var rettferdig sa han høyt og bestemt «Ja». Les mer.