Digitalt tilbud
Isbergøksa
Presentasjonen av Isbergøksa er et studentarbeid laget av studenter ved NTNU som en del av det tverrfaglige emnet Eksperter i Team, våren 2022.
Øksen har opprinnelig tilhørt skarpretter Johannes Heinrich Mülhausen i Bergen, som kan ha overtatt den etter sin forgjenger. Han solgte senere øksen til Samson Isberg, som ble skarpretter for Bergen by i 1836, for Bergen stift og Stavanger Amt i 1838, og for hele riket i 1849.
Samson Isberg utførte 15 henrettelser i løpet av karrieren, og sluttet som skarpretter i 1858. Den nye riksskarpretteren, laborant og portør ved rikshospitalet Theodor Larsen, overtok øksen som da kom i offentlig eie.
Theodor Larsen var Norges siste skarpretter. Han utførte til sammen fire henrettelser, alle med øks. Øksen ble brukt for siste gang den 25. februar 1876 da Kristoffer Nilsen Grindalen Svartbækken ble henrettet på Løytenskogen for mord og røveri på Even Nilsen Dæhlien fra Stange. Dette var den siste halshuggingen i Norge.
Sivil dødsstraff ble avskaffet i 1902.
Formålet med henrettelse som straffeform
Det er fort gjort å tenke seg at offentlig dødsstraff hovedsakelig hadde som formål å straffe de skyldige, den hadde derimot også et pedagogisk formål. Dødsdommer ble ofte satt opp som et show for de mange beskuerne som dukket opp for å se på. Dette inkluderte å brennmerke de straffede og lemlestelse av kroppen. De grusomme straffemetodene skulle være noe avskrekkende og fungere som noe kriminalitetsforebyggende. Dette er noe som også kommer til syne ved å henge opp kroppsdeler på staker for befolkningen å se hver dag, og personer etterlatt til å dø etter store kroppslige skader fra avstraffelsen. Budskapet som kommer fram fra et slikt opplegg er: Slik vil du ende opp som kriminell. Offentlige avstraffelsene var en metode for staten å få kontroll over befolkningen med å skremme dem unna en kriminell livsstil.
isbergøksen
Produksjon
Henrettelsene av Aslak Hætta og Mons Somby
Som følge av Kautokeino-opprøret ble Aslak Jacobsen Hætta og Mons Aslaksen Somby henrettet ved bruk av denne øksa. Hendelsen var et religiøst-politisk opprør i Kautokeino i 1852, som var resultatet av en langvarig konflikt der samer som deltok i den læstadianske vekkebevegelsen gjorde motstand mot den ikke-samiske offentligheten i Kautokeino. Les mer.
Henrettelsene av Friedrich Wilhelm Priess og Knud Fredrik Christian Simonsen
Friedrich Wilhelm Priess og Knud Christian Frederik Simonsen ble henrettet 19. april 1864 av skarpretter Samson Isberg, med bakgrunn av forbrytelser de hadde begått sammen. De ble dømt for mord og røveri, og det skal ha vært opp mot 5 000 mennesker til stede for deres henrettelse på Ekserserplassen på Etterstadssletta i den tids Christiania. Les mer
Henrettelsen av Jacob Alexander Jacobsen Wallin
Jacob Alexander Jacobsen Wallin var den tredje siste personen som ble henrettet i Norge i fredstid, og likedan den tredje siste som ble henrettet med øksa. Les mer.
Henrettelsen av Sophie Johannesdotter
- februar 1876 ble Sophie Johannesdotter, den siste kvinne henrettet ved halshugging, utført av skarpretter Theodor Larsen. Dette blir også Norges nest siste henrettelse i fredstid. Les mer.
Henrettelsen av Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen
Henrettelsen ble utført av skarpretter Theodor Larsen og fant sted 25. februar 1876 i Løten. Det var først noen dager før denne datoen han tilstod mordet. Når presten før henrettelsen spurte Grindalen om han mente dommen var rettferdig sa han høyt og bestemt «Ja». Les mer.
