Utstillingen ser på tyskerjentene. Hvem var de, og med hvilken rett ble de straffet? Opplegget fokuserer på historien, så vel som andre tilfeller av selvtekt og moderne skamstraff.

Justismuseets nye utstilling «I seng med fienden?» viser sterke og gripende historier fra den mest dramatiske perioden i nyere norsk historie, andre verdenskrig inkludert oppgjøret som fulgte. Du vil møte mennesker som ble straffet for elske, og mennesker som ønsket å tjene penger på krigsindustrien.

Vi hører ofte sterke historier om helter som satte livet på spill i kampen mot et brutalt okkupasjonsregime. Dette er viktige historier om viktige hendelser. Med denne utstillingen retter Norsk Industriarbeidermuseum blikket mot dem som samarbeidet med okkupantene, og dem som gikk til sengs med menn i tysk tjeneste.

Under okkupasjonen investerte Norsk Hydro, sammen med tyske selskaper, i aluminium- og magnesiumproduksjon. Lettmetallet skulle brukes til å produsere tyske krigsfly. Etter krigen ble Hydro etterforsket for landssvik. I følge norsk lov var «utilbørlig ervervsmessig virksomhet for fienden» forbudt. Men det ble ikke reist tiltale, og saken ble dermed ikke prøvd for domstolene. De slapp unna oppgjøret.

Reaksjonene mot tyskerjentene står i sterk kontrast til det som hendte med Hydro. Det var ikke forbudt å gå tur med, danse med, feste med eller gå til sengs med menn i tysk tjeneste. Men siden svært mange, alt fra mannen (og damene) i gata til norske myndigheter, oppfattet det som uakseptabelt, ble tyskerjentene hardt straffet. Og straffen hadde ingen ende. Den varte hele livet ut.

• Var det flere enn tyskerjenter som gikk til sengs med fienden?

Vi har utviklet to undervisningsopplegg til utstillingen. Utstillingen står høsten 2020.

1. Kjærlighet versus profitt.
Vi ser på begrepene skam, uakseptabelt, ulovlig og straffbart. Vi ser på hvordan tyskerjenter og krigsprofitører ble straffet, hvorfor var det slik? Hvor går grensen mellom å holde industrien i gang for å sikre arbeidsplasser og sosial stabilitet, og å hjelpe fienden? Hva kan vi lære av dette? Opplegget inneholder elevoppgaver og dialogbasert omvisning.
Varighet: 2 skoletimer

2. Tyskerjentene og begrepet selvtekt
Vi starter med en dialogbasert omvisning om tyskerjentene, ser på noen enkeltskjebner – hvem var de, hva skjedde med dem etter krigen? Deretter ser vi nærmere på selve begrepet «selvtekt og mobbens dom». Hvorfor er det viktig at folk har tillit til rettsstaten?
Elevene deles i grupper og får delt ut kort med med en rekke episoder fra virkeligheten der mobben tok loven i egne hender. Gruppen diskuterer hva de tror skjedde med de forskjellige menneskene.

• Hvordan ville du ha reagert?
• Hvordan tror du mobben oppførte seg i virkeligheten?

Deretter gjennomgår vi  det elevene tror skjedde med hva som skjedde.
Vi ser deretter på mobbens mentalitet, det anonyme elementet av internett, forskjellen på blind mobb og selvtekt som nødverge. Deretter ser vi på hvorfor det er riktig at vi har et uavhengig, objektiv straffesystem.
Varighet: 2 skoletimer

Kontaktinformasjon:
formidling@justismuseet.no
Tlf: 73 50 03 05 | 46 74 97 11
Kontortid er man-fre, kl. 10-15.