I gapestokk til slaveriet
Gapestokk var en ydmykende straff. Den ble brukt både som primær- og sekundærstraff. Noen kilder tyder på at denne mobile gapestokken ble brukt som sekundærsstraff når man ble dømt til straffarbeid i slaveriet eller tukthuset i Trondheim. Da ble man iført en tønneformet gapestokk som ble kalt «spansk kappe» (på engelsk het den ofte «Newcastle barrel») og ført gjennom byens gater til straffanstalten. På tønnen var det festet en seddel med opplysninger om hva slags lovbrudd vedkommende var dømt for. Over hodet på den dømte kunne det henge en bjelle som skulle påkalle oppmerksomhet. Det er sannsynlig at ruten fra rådstuen til tukthus eller slaveri var fast, og at byens befolkning kjente til lyden av bjellen i toppen av gapestokken godt.
Foto: Personen i gapestokken var ikke straffedømt, avbildet for demonstrasjon. Påskrift: «Straffekåben. Originalen i de Sandvikske Samlinger, Lillehammer. Brukt i Trondhjem 28/1-1804»

Gapestokken i seg selv førte ikke til æreløshet, men kombinert med straffarbeid, pisking eller brennmerking ble man også erklært æreløs. Gapestokken kunne brukes som en trussel mot de som ikke kunne betale en bot, f.eks. ved utenomekteskapelig samleie.
Gapestokk kunne være ydmykende for de fleste, men det var oftest fattige, især kvinner, som havnet i den. For de som allerede var langt nede på den sosiale rangstigen var det nok varierende hvor stigmatiserende en tur i gapestokken var.
Det var en straff som man ble fort ferdig med, i motsetning til f.eks. straffearbeid. Enslige kvinner med uekte barn kan ha blitt dømt til gapestokk av hensyn til barnet de måtte forsørge. Den siste gangen gapestokk ble brukt i Norge var i 1842. Da var det allerede svært sjeldent at noen ble dømt til gapestokk og hendelsen var nokså sensasjonell (ekstern lenke).








