Friedrich Wilhelm Priess og Knud Christian Frederik Simonsen ble henrettet 19. april 1864 av skarpretter Samson Isberg. De ble dømt for mord og røveri, og det skal ha vært opp mot 5 000 mennesker til stede for deres henrettelse på Ekserserplassen på Etterstadssletta i den tids Christiania.

De to kompisene hadde lite med penger, og hadde bestemt seg for å utføre et rovmord. Rovmordet skulle bli utført på bonden Nils Nilsen Grøte fra Lærdal, som var kommet til Christiania for å selge laks. De lurte Grøte til å ro en leid robåt til Hovedøya, hvor de møtte ham ved å skyte ham og stjele pengene han hadde tjent fra dagens salg. Deretter dumpet de liket til Grøte i havet ved å feste båtens ankertau rundt kroppen og en stein. Priess og Simonsen rømte så til København.

Men ikke lenge etter drapet fløyt Grøtes lik opp og ble funnet. En båtsmann med navn Andersen kjente igjen ankertauet, og husket hvem som hadde leid båten. Dermed ble Priess og Simonsen arrestert og anklaget for mordet på Grøte. Deres henrettelser satte i gang en viktig diskusjon i forhold til dødsstraff, og siden deres henrettelse fikk en så stor oppmerksomhet i offentligheten gjorde dette et sterkt inntrykk på de som var til stede. Dette siden både Simonsen, men spesielt Priess hadde blitt meget religiøse i sin tid i fengselet. Med det som bakgrunn startet diskusjonen og debatten om hvilken berettigelse dødsstraffen har.