Som følge av Kautokeino-opprøret ble Aslak Jacobsen Hætta og Mons Aslaksen Somby henrettet ved bruk av denne øksa. Hendelsen var et religiøst-politisk opprør i Kautokeino i 1852, som var resultatet av en langvarig konflikt der samer som deltok i den læstadianske vekkebevegelsen gjorde motstand mot den ikke-samiske offentligheten i Kautokeino.

Den religiøse vekkelsen orienterte seg rundt den svensk-samiske presten Lars Levi Læstadius. Læstadianerne la vekt på menigheten istedenfor presteskapet og prekte mot rusmiddelbruk. Kirken reagerte på bevegelsen med å sende presten Nils Stockfleth nordover for å roe situasjonen, men prestens fordømmelser, utfrysninger og voldsbruk mot læstadianerne gjorde at lokalbefolkningen nå anså kirken som en fiende. Da den samiske lensmannen Ole Isaksen Hætta ble sparket av Stockfleth og erstattet av svenske Lars Johan Bucht ble også det samiske demokratiet svekket. Nå sto hele offentligheten i Kautokeino imot læstadianerne. Handelsmannen, presten og den nye lensmannen hadde fått både makt og innflytelse i området gjennom brennevinshandel. Flere samer hadde blitt avhengige av alkohol, som resulterte i en dyp gjeld til handelsmannen Carl Johan Ruth. Gjelden ble ofte innkassert gjennom tvungen konfiskering og slakting av rein, som fikk alvorlige sosiale og økonomiske konsekvenser for de rammede.

Dette ledet til protester mot offentligheten som resulterte i at flere samer ble arrestert. I alt ble 22 personer tildømt harde straffer som varierte fra noen dagers fengsel på vann og brød til to års straffarbeid. Blant de dømte var opprørslederne Mons Aslaksen Somby og Aslak Jacobsen Hætta. I tillegg ble flere idømt gjeld til staten, som skulle innkreves gjennom konfiskering av reinflokker. Slik ble også livsgrunnlaget til deler av den samiske befolkningen truet. De dømte skulle også dekke alle utgiftene i forbindelse med rettssaken. Den 8. november 1852 oppstod det et voldelig sammenstøt da 35 voksne og 22 barn bevæpnet med gjerdestaurer og kniver dro til Kautokeino kirkested. Handelsmannen ble slått i hjel av kvinnene, mens lensmannen ble knivdrept av Aslak. Som følge av hendelsen ble opprørerne arrestert. I rettsoppgjøret dømte høyesterett Aslak Jacobsen Hætta, Lars Jacobsen Hætta, Mons Aslaksen Somby, Ellen Aslaksdatter Skum og Henrik Aslaksen Skum til døden. Lars og Ellen fikk dommen omgjort til livsvarig straffarbeid før de ble benådet i 1867. Det gjorde også Henrik, men han døde under en svømmetur mens han ennå var fengslet. Mons og Aslak ble henrettet ved halshugging av skarpretteren Samson Isberg i Alta den 14. oktober 1854.