Grindalen ble født 9. September 1804 på et lite sted kalt Svartbækken i Elverum. Han fikk en tøff start på livet da moren døde når han var 9 år og faren fant en ny kone. Denne nye familien fikk ikke Grindalen og broren være del av og de flyttet til besteforeldrene sine. I en alder av 12 startet han arbeidslivet sitt, og når han passerte 20 endret alt seg. Han ble da en soldat ved Akershus festning og jobbet med å holde orden på sakene til kapteinen.

Det var i 1827 en stor vending i Grindalens liv fant sted. Kapteinen ved Akerhus festning anklaget han for å stjele strømpene hans. Han var nå stemplet både av kapteinen og de andre soldatene som en tyv. Etter dette ble han anklaget for andre tyverier også, men som han nektet for. Etter han var ferdig som soldat fortsatte han forbrytelsene. Her var det hovedsakelig snakk om stjeling av alt fra klær, til husdyr som han prøvde å selge til bønder i nærområdetog fra dette punktet ble han pågrepet gang på gang. Han endte til slutt opp med en dom på livsvarig tvangsarbeid, men kunne slippe ut ved god oppførsel. det tok hele 14 år til han ble benådet og kunne reise hjem.

Grindalen var en beryktet kriminell i Norge, og hadde sonet hele 41 år bak murene i løpet av livet sitt. I dag er han mest kjent for å være den siste som ble offentlig henrettet for forbrytelser utført i fredstid i Norge. Hans siste dom før henrettelsen befant seg i Trondheim der han tilbrakte 7 år i slaveriet. Etter å sonet straffen sin slapp han fri i 1874 og ble en omreisende kremmer i Elverums området. De fleste kjente til Grindalen og han ble beryktet for temperamentet sitt. For de unge hadde han også et rykte på seg som tidligere innsatt i Slaveriet i Trondheim. Barna forteller om hvordan de var gode kunder hos han, og Grindalen ville til tider gi dem gratis sukkertøy.

Det var på det årlige Grundsetmarkedet han ville utføre sin siste forbrytelse. Her møtte han på 19 årige Even Nilsen Dæhlin. Grindalen gikk bort til han, og de begynte å spise og drikke kaffe sammen. Dæhlin som var på vei til foreldrenes gård i Stange tilbydde Grindalen skyss til Husum. Grindalen hadde planlagt å rane Dæhlin, og etter de stoppet gjemte han seg klar for å angripe og rane Dæhlin med øks. Kort tid etter ble Grindalen funnet av lensmann og politi, han hadde fortsatt blod på seg og var i besittelse av Dæhlins lommebok. Han ble satt i varetekt i Hamar distriktsfengsel og dømt til døden for mord og røveri august 1875.

Dette var i en tid der henrettelser ble sjeldnere og sjeldnere, og det ble vurdert å fengsle ham på livstid. De fem dommerne kom fram til Grindalens lange rulleblad og mordets kaldblodighet var tegn på at han var uforbederlig. Det ble enstemmig at det skulle bli en dødsdom. Henrettelsen ble utført av skarpretter Theodor Larsen og fant sted 25. februar 1876 i Løten. Det var først noen dager før denne datoen han tilstod mordet. Når presten før henrettelsen spurte Grindalen om han mente dommen var rettferdig sa han høyt og bestemt «Ja».