18. februar 1876 ble Sophie Johannesdotter, den siste kvinne henrettet ved halshugging, utført av skarpretter Theodor Larsen. Dette blir også Norges nest siste henrettelse i fredstid.

Kvinnen som ble henrettet het Sophie Johannesdotter og var født 24. august 1839 i Dalstand i Sverige, der hun vokste opp i fattige kår. Som mange andre svensker på denne tiden som ikke hadde penger til å reise til Amerika, reiste Sophie til Norge for å finne seg arbeid. Hun kom til Fredrikshald, nå kjent som Halden i 1866 og hun fikk der arbeid på Bomullsspinneriet. Dette var hardt arbeid og Sophie drømte om å være i tjeneste hos en rik familie. Året etter gikk dette ønsket i oppfyllelse, hvor hun fikk arbeid hos grossist og trelasthandler Niels Anker Stang og hans hustru Cathrine Elisabeth Foyn Wiel. Stangfamilien var blant de rikeste i byen på denne tiden.

Det var tiden hos Stangfamilien som skulle gjøre Sophie Johannesdotter kjent for omverden, som har ført til at flere avisartikler og bøker skulle bli skrevet om henne. For Sophie var ikke en person som gikk godt sammen med andre, og hun kom fort i konflikt med en annen tjenestepike hos Stangfamilien, som het Maren Johannesdatter. Dette førte til at Sophie 16. oktober 1869 helte arsenikk i form av rottegift i teen til Maren, som endte med at Maren døde. Det ble i 1869 trodd at Maren døde som følge av kolera, dermed kunne Sophie fortsette det daglige livet hos Stangfamilien. 12. oktober 1872 var neste gang Sophie forgiftet noen i huset med arsenikk, nemlig husfruen Cathrine. Cathrine døde 4 dager etter som følge av forgiftningen. Sophie drepte henne på bakgrunn av hat, og Cathrine hadde flere ganger forsøkt å få Sophie sparket. Men grossereren Stang satte en stopper for dette.

Det ble nok et valg grosserer Stang angret på, for 10. oktober 1874 forgiftet Sophie hennes arbeidsgiver ved å putte rottegiften i en suppe hun serverte ham. Politiet antok at bakgrunnen for hans drap var at hennes tyverier i huset hadde blitt oppdaget. Sophie fortsatte dog å jobbe i huset, for sønnen til Stang tok over driften av det. På nyåret kom et familiemedlem av Stangfamilien til huset, 16-år gamle Mathilde Wiel, som skulle bo der en liten stund. Mathilde ble syk av influensa, og Sophie fikk ansvaret for å passe på henne. Dette likte hun nok ikke, for 18. januar 1875 forgiftet hun Mathilde med arsenikk. Jenten overlevde giftangrepet, men fikk varige men resten av livet. Ved at dette drapsforsøket feilet prøvde Sophie igjen å muligens drepe jenten. Denne gang ved å tenne på andre etasjen av huset, og forlate Mathilde i første. Igjen var hellet på Mathilde sin side, og hun ble reddet ut av huset og ingen andre ble skadet i brannen. Andre etasjen ble totalskadd, men første stod. Dette skjedde den 10. februar 1875, som ble etterfulgt av vitneavhør hos politiet dagen etterpå.

Med dette, og andre rykter som gikk om Sophie, ble hun arrestert 12. februar 1875. Det ble bestemt at likene til Herr og Fru Stang burde obduseres, og de ble gravd opp 23. mars 1875. Før de fikk prøvesvarene fra testene som var utført, ble Sophie ført til likene deres hvor hun endte med å tilstå at hun hadde drept dem. Også Maren Johannesdatter ble gravd opp og det ble utført prøver fra henne også. Prøvesvarene viste til store mengder arsenikk, som førte til at Sophie den 19. juli 1875 blir dømt til døden. Selv om den tids konge, Kong Oscar II, var imot dødsstraff og hadde ved flere tilfeller benådet andre som var dømt til døden, valgte han 27. november å ikke benåde Sophie. Hun ble halshugget av skarpretteren Theodor Larsen 18. februar 1876, og det var et stort oppmøte av folk til å bevitne henrettelsen. Det var historien om Sophie Johannesdotter, den siste kvinnelige henrettelsen i Norge i fredstid.