Jacob Alexander Jacobsen Wallin var den tredje siste personen som ble henrettet i Norge i fredstid, og likedan den tredje siste som ble henrettet med øksa.

Wallin ble født 9. oktober 1820 i Sverige av norske foreldre. Han vokste opp i grensetraktene i området rundt Finnskog og Drevsjø. Han hadde ingen god oppvekst. Moren døde da Wallin bare var et lite barn, og faren skal ha vært en tyrann. Bare fjorten år gammel rømte Wallin fra faren, og ble en omstreifende på begge sidene av landegrensen. For å tjene til livets opphold  arbeidet han som kopper- og blikkenslager.

Rullebladet til Wallin starter i en alder av 19 år. I 1840 blir han dømt  for tyveri på en markedsplass i Varmländ, og havnet i fengsel i Karlstad. De påfølgende femten årene er han inn og ut av straffeanstalter i Sverige. Hans siste fengselsopphold i Sverige var i ett år i 1858.

Etter det siste fengselsoppholdet i Sverige vandret Wallin over grensen, og det skulle ikke ta lang tid før han brøt loven også på Norsk jord. I 1861 ble han arrestert for tyveri av noen klær i Ullensaker. For å forhindre utlevering til Sverige løy han om sitt opphav, og sa at han het Alexander Jakobsen og kom fra Elverum. Bare to år senere, i 1863, blir han igjen tatt for tyveri, denne gangen på Hadeland. Igjen oppga han navnet Alexander Jakobsen. Dommen ble 7 måneder  og 10 dager i Botsfengselet i Oslo. Ved løslatelsen fra Botsfengselet beskrev inspektøren om Wallin at han “Bar alle Mærker paa at være en gjennem Straffeanstalter vandrende Person”. Allerede i desember 1863 er han tilbake i fengsel for tyveri, denne gangen i Hamar. I fengselet havner Wallin i et fangeopprør etter at ulovlig alkohol har blitt smuglet inn og fortært, og seansen ender med at han setter fyr på en seng. Han blir bøtelagt  for uforsiktig omgang med ild.

Etter alle disse fengselsoppholdene begynner Wallin å bli en plage for myndighetene, og de ønsker å bli kvitt han. En langtekkelig sak om Wallins nasjonalitet blir tatt opp mellom amtmannen i Hedmark og Landshøvdingen i Falun. Etter lange protester fra svensk hold må Norge akseptere Wallin som norsk statsborger.

I perioden etter fengselsoppholdet i Hamar følger flere perioder med straffearbeid. Wallin blir så  igjen blir dømt for tyveri, og for å ha såret en politimann med kniv, i september 1870 i Kongsvinger. Dommen blir fem års straffearbeid, og Wallin blir satt inn på tukthuset i Christiania. Wallin var ikke populær på tukthuset, verken blant de andre fangene eller de ansatte. Det ble sagt at de fryktet han og hans kniv. Under oppholdet på tukthuset blir Wallin involvert i et fangeopprør, og får en tilleggsdom på 6 måneder av høyesterett 5. september 1871. Allerede før dommen har falt blir Wallin og noen andre fanger overført til tukthuset i Bergen, hvor de ankommer 22. juli 1871. Også her klarer Wallin å blande seg inn i nok et fangeopprør. Militæret blir blandet inn, og noen av fangene, Wallin inkludert,  straffes med “vannslangen”. Wallin bar nag til ledelsen i tukthuset etter hendelsen, etter det han mente var en alt for hard straff med det han kalte “morderslangen”.

Hendelsen som skal føre til Wallins henrettelse finner sted i tukthuset i Bergen, søndags morgen 2. mai 1875. Wallin var sint, og kranglet med oppsynsfolket. Det bestemmes at han skal settes i arrestrommet. Underinspektør Hammer går bort til Wallin, for å føre han til prestestuen ved siden av arresten. I sitt sinne trekker Wallin en  kniv, og stikker Hammer i underlivet. Underinspektør Hammer dør dagen etterpå.

Wallin blir stilt for retten, tiltalt for drap. Han påstår selv at han kun ville påføre Hammer varige men, men ikke ta livet av han. Saken går gjennom Bergen Byrett, Bergen Stiftsoverrett og til slutt Høyesterett. I alle instanser blir han dømt til døden. Wallin hadde få sjanser for benådning. Stortinget går mot benådning, og Kongen undertegner dødsstraffen.

Henrettelsen finner sted 25. januar 1876 på Norndnes i Bergen. Med over 5000 tilskuere henrettes Jacob Alexander Jacobsen Wallin på av skarpretter Theodor Larsen med øksa.