9.april 1940 lettet 15 tyske sjøfly fra «Rantum-Becken» på øya Sylt på vestkysten av Schleswig-Holstein. Alle flyene var av type Heinkel He 115, en flytype som var konstruert som torpedofly, rekognoseringsfly og minelegger. Les historien om hvordan flyet gikk ned, og piloten som kan, eller kanskje ikke, fremdeles var ombord.

Av Knut Sivertsen, rådgiver ved Justismuseet

Flyet hadde en 3-manns besetning, pilot, observatør og navigatør. Flyene tilhørte alle 1. Staffel[1] i Küstenflieger-Gruppe 506 (1./506) med hjemmebase på Sylt. Alle de 15 flyene hadde Trondheim som mål i forbindelse med angrepet på Norge, «Unternehmen Weserübung» 9.april 1940. Fra Trondheim skulle de operere som rekognoseringsfly langs kysten opp til Nordkapp. 

I Trondheim landet de 15 flyene 9.april i flere puljer i tidsrommet 0800-1600.  Med 14 av flyene gikk landingen greit, til tross for at flere fikk skader på pontongene på grunn av den krappe sjøen.  Staffelkapitän, toktsjef Hauptmann Lienhart Martin Wiesand’s fly gikk det imidlertid dårligere med.  På vei nordover ble flyet beskutt av en engelsk Sunderland flybåt fra Royal Air force, og flyet fikk skader på flyskrog og pontonger som gjorde at Wiesand måtte lande raskt.  Han forsøkte å ta ned flyet på fjorden nordvest for Munkholmen, men landingen mislyktes og gikk opp på høykant og flyet gikk raskt til bunns.  Alle de 3 om bord kom seg ut av flyet, men Wiesand forsvant.  Ettersom han ikke er begravd på den tyske krigskirkegården på Havstein i Trondheim, og ikke ble funnet i fjorden etter flyhavariet, var det naturlig å anta at han ble med flyet til bunns.[2]

19. mars 2023 befant marinefartøyet KNM Olav Tryggvason fra 1. Minerydderskvadron seg i Trondheimsfjorden i forbindelse med annet oppdrag. «Hugin Team» om bord opererer en avansert autonom drone (Hugin AUV) produsert av Kongsberg Maritime.  Dronen er høyteknologisk, programmeres på forhånd og kjører på egen hånd.  Den kan dykke ned til 3000 meter og bruker sonar, ekkolodd, kamera og laser for dokumentasjon.

Klokken 2134 og utover natten fant, og dokumenterte teamet et flyvrak liggende på en dybde av 227,1 meter nordvest for Munkholmen rett utenfor Høvringen og Trondheim havn.  Flyet ligger på ryggen, og det ble dokumentert med bilder som tydelig viste at flyet hadde kjennetegnet «D» malt ved siden av bjelkekorset under vingene.  Og nettopp «S4+DH» er Wiesands fly. «D» er hvit, de øvrige tegn er sorte og derfor lite synlige på foto.

Ved gjennomgang av fotomateriale tatt av marineflygeren Leutnant zur See R. van Delden fra samme Küstenfliegerstaffel, finnes det i samlingen et foto av Heinkel 115 med synlig kjennetegn D i luften på toktet mot Trondheim.[3]  Etter landingen i Trondheim finnes det fotodokumentasjon av samme flytype, der flyene med kjennetegn S4+AH, S4+KH og S4+SH er dokumentert liggende fortøyd i Ilsvika. 

Så er naturligvis spørsmålet: Hva er årsaken til at Norges nasjonale museum for lov og rett fikk en henvendelse fra marinen om dette flyet?

Det er flere svar på dette spørsmålet. 

Hos marinens minerydderskvadron er det kjent at blant de ansatte på Justismuseet er det god kompetanse om det som skjedde under okkupasjonstiden i Norge.  Blant annet har museet tidligere bistått i forbindelse med et funn av et sjøfly som ligger på bunnen utenfor Østmarkneset nordøst for Trondheim sentrum, et funn som viser det siste eksisterende eksemplaret av en Blohm & Voss BV 222 «Wiking»[4].  BV 222 var et 6-motors sjøfly og det største sjøflyet i operativ tjeneste under den 2. verdenskrig, og funnet vakte oppsikt i det norske og tyske flyhistoriske miljøet.

Artikkelforfatteren fikk derfor raskt melding fra en teamleder i minerydderskvadronen om at de nok en gang i forbindelse med et annet oppdrag hadde gjort funn av et fly på bunnen av Trondheimsfjorden. Ettersom flyet ifølge bildene ble identifisert som staffelens fly «D», ble det etter hvert klart at det var blitt ført av toktlederen Hauptmann Wiegand som vi etter hvert fikk opplyst må ha omkommet under landingen og som senere ikke er blitt funnet.[5]

Grunnen til at Justismuseet ønsket å engasjere seg i denne saken er å undersøke de juridiske sidene av dette krigsminnet, ettersom vi kunne anta at det dreide seg om en uregistrert krigsgrav med en avdød flyger om bord. På denne måten ønsket museet å klargjøre de juridiske formalitetene og saksbehandlingen som kreves, og hva som videre kreves for å få dette flyet registrert som en krigsgrav med de fredningsbestemmelsene som gjelder for slike minner.

Vi er kjent med at Falstadsenteret på Ekne i Nord-Trøndelag har registeransvaret for krigsgraver, men ved henvendelse til Arne Langås på senteret ble det klart at de enn så lenge ikke har ansvaret for registeransvaret for tyske krigsgraver.  De ga oss imidlertid kontaktinformasjon til Krigsgravtjenesten i Kulturdepartementet hvorpå seniorrådgiver Håkon O.V. Vinje ble kontaktet.  Han kunne opplyse at krigsgraven ikke var kjent, men at en Lienhard Wiesand var registrert som saknet etter en flyulykke i Trondheim 9. april 1940.  Han opplyste videre at den eneste Wiegand de kunne finne er en Martin Wiegand, som imidlertid omkom i 1942 og er gravlagt i Berlin.  Vi hadde derfor arbeidet med feil navn i begynnelsen.   

Vi arbeidet derfor i en sak med flere impliserte etater.  For det første er det Forsvarsmuseet som har forvaltningsansvaret for alle tyske krigsfly i Norge, både i sjøen og på land.  Dernest er det krigsgravtjeneste i Kulturdepartementet som har forvaltningsansvaret for krigsgraver.   

Håkon Vinje i Krigsgravtjenesten fortsatte imidlertid letingen, og fant til slutt ut at Lienhard Martin Wiesand faktisk var begravd i Berlin!  Den tyske krigsgravtjenesten, Volksbund Deutsche Kriegsgräberfürsorge oppga i denne forbindelse følgende opplysninger (sic):

Hptm. And Squadron Captain Lienhard Martin WIESAND *15.08.1910 Koblenz

EM: 40/73038     (Erkennungsmarke)

Airforce: 1^st Squadron/Coastal Air Group 506

+ 09.04.40 Trontheim/Norway

Transferred to Germany (when not registered)

War Gravesite BERLIN-STEGLITZ, Bergstraβe

A1 – 228

Opplysningene om at han ble overført til Tyskland er verd å se litt nærmere på.  Å overføre falne til hjemlandet i løpet av krigen må ha vært ytterst uvanlig, om det i det hele tatt forekom.  I dagene etter 9. april hadde de tyske styrkene mange falne, de fleste av dem ble begravd lokalt.  I Trondheim skjedde det i noen tilfeller noe annet.[6]  Den 14. april, på Kjelstad ved Lundamo sør for Trondheim, falt 10 soldater fra rekognoseringavdelingen «Marine-Stoβtrupp Hornack». Avdelingen var oppkalt etter avdelingssjefen Korvettenkapitän[7] Wilhelm Hornack som også var blant de falne. De falne ble ført til det katolske sykehuset St. Elisabeth i Trondheim hvoretter de ble kremert.  Deretter ble urnene sendt til familiene i Tyskland.  Artikkelforfatterens teori er at det samme kan ha skjedd med Hauptmann Wiesand: Han ble kremert i Trondheim, og urnen sendt til pårørende i Tyskland, og at han derfor er stedt til hvile på krigskirkegården i Bergstraβe i Berlin Steglitz og at det derfor ikke eksisterer spor etter ham i Norge etter 9. april 1940. 

Og med dette har vel Justismuseet løst gåten om «flyvraket med piloten som fortsatt satt i cockpit», det som opprinnelig var utgangspunktet for artikkelen.  Flyet ligger utenfor Høvringen, men flygeren ble funnet omkommet kort tid etter ulykken og urnen ble senere satt ned på en kirkegård i hjemlandet. Historien fikk derfor et annet innhold enn vi trodde, men vi bestemte oss for å gjøre den ferdig for publisering likevel. Flyet er som vi ser ikke fredet da det er tomt, men den norske staten ved Forsvarsmuseet eier det. Veien frem til løsningen var en spennende og lærerik oppgave, og den som leser den kan kanskje få en forståelse av måten museet arbeider på under produksjonen av en artikkel.

---

Kilder:

Skvadronmester Morten Standal, teamleder «Hugin Team», Håkonsvern.

Ulf A. Larsstuvold, Bodø

Arkiv Knut Sivertsen

[1] Staffel er det tyske ordet for skvadron, en flyavdeling.

[2] Alle falne i Trøndelag, men noen ytterst få unntak, ble begravd lokalt i forbindelse med invasjonen 9.4.40.  For tyskernes del ble de etter hvert flyttet til den tyske Soldatenfriedhof Havstein i Trondheim, de britiske ble flyttet til Stavne.

[3] Flyavdelingen hadde piloter både fra Kriegsmarine og Luftwaffe.  Wiesand var kaptein i Luftwaffe.

[4] Senket av britene på Trondheimsreden i oktober 1945.

[5] Navnet ble først oppgitt til å være Wiegand, men det riktige skal være Wiesand.

[6] I ettertid ble de falne overført til etablerte krigskirkegårder, for Midt-Norges del til Soldatenfriedhof Havstein som ble etablert av tysk siviladministrasjon i 1942 som «Soldatenehrenfriedhof Havstein. 

[7] Orlogskaptein