Grunnloven har blitt endret mange ganger. I 1851 ble grunnloven endret slik at jøder kunne reise inn i landet, men det var ikke før 1956 at jesuitter fikk lov å komme inn.

Norge har en egen flagglov som sier hvordan flagget skal se ut. Det finnes også forskrifter som sier hvordan det skal heises og behandles ved offisielle flaggdager.

Alle som er mellom 19 og 44 år med norsk statsborgerskap har verneplikt i Norge.

I 2014, 200 år etter grunnloven ble vedtatt, ble flere paragrafer oppdaterte og noen nye lagt til. Mange av disse handlet om menneskerettigheter.

Paragraf 118 sier man ikke skal opprette grevskap, baroni, stamhus eller fideikommiss. Slike eiendommer har ofte spesielle rettigheter og holdes i en familie over lengre tid. På den måten samles penger, makt og anseelse hos noen få priviligerte individer.

Sameparagrafen lyder slik: Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at den samiske folkegruppa kan tryggje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Det kan være straffbart å lyve til f.eks. politi under avhør eller i retten.

Christian Magnus Falsen var politiker, historiker, jurist og embetsmann. Han blir ansett som den norske grunnlovens hovedforfatter.

Grunnloven ble vedtatt 16. mai 1814, og underskrevet og datert dagen etter.