Forbryteralbum

1. mars 201916. august 2023

Justismuseet har Kristiania-politiets “Forbryder-album” fra 1800-tallet i sin samling. En del av innholdet i disse albumene publiseres på Digitalt Museum høsten 2017. Her kan du se vår registrator i arbeid, og lære om albumenes historie.

Justismuseet har omkring 10 000 forbryterportretter i sin samling. «Forbryder-albumene» ble produsert av politiet i Kristiania i perioden 1864-1915 og brukt til identifisering av forbrytere.

Foto: fra utstillingen Maktens Bilder. Utstillingen ble åpnet i oktober 2007, og var senere på vandring andre steder i landet. I dag finnes det er utvalg fra utstillingen i 2. etg på Justismuseet.

Registrering og digitalisering

Vi har nå, 10 år etter Maktens Bilder, gleden av å kunne publisere 2787 forbryterportretter på Digitalt Museum og tilgjengeliggjøre dette unike kildematerialet for allmennheten for første gang. Digitaliseringsprosjektet fortsetter – og vi håper å kunne publisere nye album fortløpende.

Foto: Sonia Vangstad jobber med å registrere personopplysninger. Det er tidkrevende arbeid å tyde den gamle skriften / Justismuseet

Revolusjonerende teknologi

Foto: Justismuseet. Bildet viser fotoapparat og fotostol brukt til fangefotografering i Kristiania og Tønsberg.

Fotografiet ble oppfunnet i 1839 og ble tidlig tatt i bruk av politiet. De eldste forbryterportretter vi kjenner til ble tatt i Belgia i 1843. Politiet i Kristiania tok i bruk den nye teknikken første gang i 1864.

Forbrytere

I starten ble bare de de farligste og mest «spektakulære» forbryterne fotografert, men allerede fra 1866 ser vi en mer systematisk fotografering av arrestanter og fanger i Kristiania. Politiet hyret Daniel Georg Nyblin som sin faste fotograf. Bildet viser den aller første siden i det første albumet. Forbryterne Friedrich Wilhelm Priess og Knud Fredrik Christian Simonsen som ble dømt til døden og halshugget for drap i 1864. Kvinnen er kjæresten til Priess, Caroline Schmidt, som også var innblandet i saken.

I de tidligste albumene er flere straffeanstalter representert. Vi finner slaver fra Akershus straffeanstalt, fanger fra Botsfengselet og både mannlige og kvinnelige fanger fra tukthuset i Kristiania. De mannlige fangene er helt klart i flertall. De tidlige albumene er svært sparsommelige med opplysninger. Fangens navn og nummer er oppgitt. Noen ganger er det oppgitt hvilken anstalt vedkommende sonet ved, og av og til er kallenavn nevnt.

Foto: Første side i albumet. Forbryter Nr. 1 og Nr. 3 ble dømt til døden og halshugget. Den siste halshuggingen i Norge skjedde i 1876, en god stund etter fotografiet kom i bruk. De avbildede Priess og Simonsen ble dømt til døden for rovmord og halshugget i 1864.

Utover på 1880-tallet ser vi at politiet begynner å føre inn opplysninger som fødselsår, signalement, bosted, forbrytelse og tidligere straff. Alvorlige forbrytelser som ran, vold og drap hører til unntakene. Det er spesielt en forbrytelse som går igjen; tyveri. Den vanligste forbryteren er en fattigslig mann av arbeiderklasse som soner noen få måneders straff for mindre tyverier, gjerne for tredje, fjerde eller femte gang. På 1800-tallet var den kriminelle lavalderen i Norge 10 år. Det betyr at vi i disse albumene vil støte på registrerte og straffede forbrytere helt ned i 11-12 års alderen.

Foto: Forbryteralbum med en del kvinnelige forbrytere. Midt på bildet er Theodora, født i 1881 i Sandefjord. Hun ble dømt for pengetyveri.

En ung gutt og hunden «Snap». Ifølge albumet: «Snap» tilhørende Godseier Grønbeck Sem pr. Horten. Indkom her som vildfarende Septh. 1899, og blev rekvireret efter Avertissement i Morgenbladet. Foto: Justismuseet