Denne kappa har tilhørt en kvinnelig dommer. Fra 1884 kunne kvinner studere ved universitetet, og fra 1915 kunne de utnevnes til dommere. Den første kvinnelige dommeren i Norge ble utnevnt i 1921. I 1968 tok Lilly Bølviken sete som den første kvinne i Høyesterett. Advokatene måtte da endre hvordan de hilste fra «høyst ærverdige herrer» til «høyst ærverdige rett».

I dag er 61 % av dommerne i de alminnelige domstolene menn, og 39 % kvinner. De fleste roller i jussen har vært besatt av kvinner, men det har aldri vært en kvinnelig Regjerings- eller Riksadvokat.

Likestilling er en sentral del av sosial, politisk og juridisk rettferdighet. Mangfold og likestilling er viktig for et rettferdig samfunn. I 1978 ble lov om likestilling mellom kjønnene vedtatt. I dag er det lov og likestilling og forbud mot diskriminering fra 2018 som gjelder. 

Norge har en handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling som heter “Frihet, makt og muligheter.” Les den her.

Bruk av rettskappe er regulert i en egen forskrift.

Regler om bruk av rettskapper m.v. ved domstolen

§ 6.Kappetyper
Rettskappen skal være av sort ullstoff med vide ermer og rekke til midt på leggen. Rundt halsen skal det være en brem som lages som en flatt liggende krave som fortsetter på kappens forside til dennes nederste kant. Det skal også være en brem nederst på ermene.

For dommere i Høyesterett skal bremmen være av rød fløyel. Dommere i lagmannsrett og tingrett samt Riksadvokaten skal ha brem i sort fløyel. Advokater og aktorer skal ha brem i sort silke.

Bremmen skal være mellom 14 og 15 cm bred bakerst i nakken og smalne til 13 cm foran. På kappens forside skal den smalne jevnt fra 13 cm øverst til 10 cm ved kappens nederste kant. Bremmen nederst på ermet skal være 9 cm bred.

FOR-1995-06-23-577, Justis- og beredskapsdepartementet