Kategori: Ulydighet ressurs

Klikk for galleri

Galleri

Sentrale lover om samer

Sentrale lover

Grunnlovens § 108

Paragraf 108 ble vedtatt i 1988, og omtales ofte som «Sameparagrafen»:

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Folkerett og norsk lov

Samene er beskyttet av folkerettens bestemmelser om urfolks rettigheter. Her er FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og ILO konvensjon 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater særlig viktige. Disse konvensjonene gir urfolk rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur. Ifølge menneskerettighetsloven fra 1999 gjelder FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter som norsk lov.

Finnmarksloven, 2005

Loven skal legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte. Dette skal skje til beste for innbyggerne i fylket, og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. I tillegg har Norge forpliktelser overfor samene gjennom blant annet plan- og bygningsloven, kulturminneloven, reindriftsloven, barnehageloven, opplæringsloven og stedsnavnsloven.

Samenes rettigheter

Samenes rettigheter

Det første landsmøtet

Trondheim / Tråante, 6-9. februar 1917

I februardagene i 1917 samlet samer fra hele Norden seg i Metodistkirken i Trondheim, eller Tråante som byen heter på sørsamisk. Dette var første gang samene organiserte seg i et større fellesskap. Møtet fant sted i en vanskelig tid. Siden midten av 1800-tallet hadde staten ført en hard fornorskningspolitikk, som var i ferd med å radere ut den samiske kulturen. Nå skulle ulike samiske grupperinger møtes og diskutere seg fram til felles politiske kampsaker. De viktigste sakene var konflikter om reindriftsland, språk og kultur, utdanning, samt samisk politisk organisering. Dette er fremdeles noen av de viktigste samiske kampsakene. Landsmøtet dannet grunnlaget for den samiske nasjonaldagen, som feires 6. februar i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dagen er offisiell flaggdag i Norge.

Elsa Laula Renberg (1877-1931) stiftet verdens første sameforening i 1904. I 1917 arrangerte hun det første landsdekkende samemøtet i Norge. Renberg kjempet også for samekvinnenes posisjon i samfunnet. Foto: Helgeland museum

Fra Altasaken til Sametinget

I 1978 vedtok Stortinget å demme opp Alta-Kautokeinovassdraget for å bygge en kraftstasjon. Utbyggingen ville berøre samiske områder og reindriftsnæringen. Saken ble oppfattet som symbol på norsk kolonisering av samiske områder. Altasaken kom samtidig med en internasjonalt økende urfolksbevegelse, og endret mange samers selvforståelse.

De fleste møtene foregikk i Metodistkirken. Bakerst til høyre står Ellen Lie, Elsa Laula Renberg og pastor Trygve Wahlström. Foto: Schrøderarkivet / Sverresborg.

Høsten 1979 fikk Stortinget konflikten nært inn på seg da en gruppe samer reiste telt foran Stortinget og innledet sultestreik. Samer og naturvernere sto sammen i kampen, og motstanden vokste til en landsomfattende folkeaksjon. Kampen kulminerte med politiaksjonen i Stilla, januar 1981. Rundt 1000 aksjonister ble fjernet av 600 politifolk.

Til venstre: Sitt-ned-aksjon i regjeringsbygget til støtte for samekvinnene som nekter å forlate statsministerens kontor, 6. februar 1981. Foto: Niillas Aslaksen Somby.

Morgenen 6. februar 1981, på samenes nasjonaldag, møtte 15 samekvinner statsminister Gro Harlem Brundtland på kontoret hennes. Statsministeren forlot møtet etter en halv time. Kvinnene ble sittende i protest. Morgenen etter ble de fjernet av politiet, etter 18 timer.

De som deltok: Ellen Turi Guttormsen, Ellen Anne Pulk Sara, Ellen Marit Sara Buljo, Marit J. Eira Sara, Brita M. Gaup, Inger Anne Sara Gaup, Selma Saba, Inger Johanne Ek, Inger Anne Sara, Gaia Gaup, Solfrid Maria Avrahami, Ellen Marit Gaup Dunfjeld, Kirsten Anne Marie Hætta, Karen Marie Nango Sara og Ellen Kristina Saba. Foto: Niillas Aslaksen Somby.

Spiren til Sametinget

Altasaken markerer et tidsskille i samepolitikken i Norge. Den første sultestreiken utenfor Stortinget i 1979 førte til at det ble opprettet et eget samerettsutvalg. Utvalget anbefalte regjeringen å opprette et Sameting. Sametinget åpnet i 1989, og er et folkevalgt organ som skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge. Tinget skal bidra til en likeverdig og rettferdig behandling av det samiske folket og arbeide for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Sametinget åpnet i 1989, og er et folkevalgt organ som skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge. Foto: Sametinget

Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. Samisk historie er tett flettet sammen med norsk historie. I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk.

– HM Kong Harald V under åpningen av Sametinget i 1997

Tinget skal bidra til en likeverdig og rettferdig behandling av det samiske folket og arbeide for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Foto: Sametinget

Fra ord til handling

Samer er i dag sikret rettigheter som norske borgere, og som urfolk. Men hvordan håndheves rettighetene til tradisjonelle land- og vannområder, og til ressursene i disse områdene i praksis?

Trånte

Gjennom hele 2017 feiret Trondheim et storstilt 100-årsjubileum for det første sametingsmøtet. I tillegg til å markere jubileet, skulle Tråante formidle kunnskap om samisk kultur og samisk historie i Norge, Sverige, Finland og Russland. Til tross for lovreguleringer og festtaler, så er den samiske kulturen under press. Samme år som Tåante ble feiret, tapte samene på Fosen skjønnsrettssaken om utbyggingen av en vindmøllepark på Storheia, et anlegg som ødelegger for reindrifta. Samiske barn har rett til opplæring i eget språk og kultur, og alle barn i Norge skal lære om samisk kultur og samenes rettigheter. Det hjelper lite hvis det ikke finnes lærere med nok kunnskap og forståelse for temaet de skal undervise i.

Bilde 1: Merethe Kuhmunen fra ”Ïhkkátis dávvierh”, Samisk pop-up-utstilling ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum. Foto av Carl-Johan Utsi. Bilde 2-5: Sametinget 7 Sámedeggi. Bilde 6: Samisk altertavle av Folke Fjällstrøm, Nidarosdomen.

Dagens utfordringer

Gruvedrift i Kvalsund

I februar 2019 fikk et gruvedriftselskap klarsignal fra Næringsdepartementet om å starte utvinning av kobber i Kvalsund, Finnmark. Etter planen kan gruven ta ut 25 millioner kubikkmeter masse over 25-30 år. Dette medfører at store mengder gruveslam skal deponeres i Repparfjorden.

Næringsministeren overkjører de utsatte og veldig pressede sjøsamiske og reindriftssamiske interessene for å gi tillatelse til Nussir ASA for utvinning av kobber fra forekomstene Nussir, som er et kortsiktig gruveprosjekt.

Sametingspresident Aili Keskitalo, februar 2019

Natur og ungdom åpner for at det kan bli nødvendig med sivil ulydighet for å stoppe prosjektet. Foto: Tonje Sofie Eriksson / Natur og Ungdom.

En samisk families kamp mot staten

I 2012 ble reindriftssamen Jovsset Ánte Sara pålagt å redusere flokken sin til 75 rein. Sara hevder at han ikke kan leve av så få rein, og har kjempet mot staten i seks år. Han vant først i tingretten, deretter i lagmannsretten. Staten anket til Høyesterett, og fikk medhold. Retten avviste at Jovsset Ánte Sara sin rett til å utøve sin kultur var krenket.

Sara har fremmet saken for FNs menneskerettskomité i Genève, men norske myndigheter har nektet å vente på at saken er ferdig behandlet der, og krever slakting. Statens tvangsreduksjon av rein i Finnmark bygger på argumenter om å verne beiteland. I februar 2019 åpnet norske myndigheter for å etablere gruvedrift i det samme området som Jovsset Ánte Sara driver reindrift.

Kunstneren Máret Ánne Sara er søster av Jovsset. Hun har fått internasjonal anerkjennelse for kunstprosjektet ”Pile O´Sápmi”, utarbeidet til støtte for brorens sak. Hun satte opp en installasjon med 400 panneskutte reinskaller foran Stortinget. Innkjøpt av Nasjonalmuseet. Foto: Per Heimly

Ulydige handlinger

Fenomenet sivil ulydighet

Sivil Ulydighet


Sivil ulydighet er lovbrudd som begås i full åpenhet. Lovbruddene er et forsøk på å gjøre om på en lov eller et politisk vedtak. Disse protestene er styrt av hver deltakers personlige og moralske overbevisning om at de handler riktig. Lovbruddet er ikkevoldelig, og avgrenset til en bestemt sak. De som begår sivil ulydighet, må følge alle andre regelverk.

Straff
Dersom man bryter loven, og for eksempel ikke retter seg etter det politiet ber en gjøre, kan reaksjonen bli alvorlig. Dersom aksjonen utvikler seg til hærverk eller vold, er det ikke lenger sivil ulydighet. Slike lovbrudd straffes langt strengere.

Altaaksjonens etterdønninger
Flere enn 1000 av Alta-aksjonistene fikk til sammen 5 millioner kroner i bøter. Fire av lederne for folkeaksjonen ble dømt til betinget fengsel og høye bøter etter oppviglerparagrafen. Per Flatberg var en av dem. I 2008 ble Per Flatberg tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Den deles ut som belønning for innsats av særlig samfunnsgagnlig natur.

Er du ulydig?

Kunne du ha begått sivil ulydighet? Hva ville du gjort for din hjertesak? Ta vår personlighetstest og se hvor du havner på lydig-ulydig spekteret.

Ta testen