Et internasjonalt politi

Politirettshistorie, episode 12

Hvordan håndterer politiet de nye «grensene» ut mot Europa med avtaler som Schengen og EØS? I siste episode tar forsker Helge Renå for seg utviklingen frem til vår tid. Politiets kontakt med publikum endrer seg dramatisk i perioden, fra en fysisk nærhet til en digital tilstedeværelse. Digitaliseringen av samfunnet endrer også politiets verktøy. Samtidig må politiet forholdet seg til nye internasjonale avtaler og kriminalitet som går på tvers av landegrenser.

Forsvarlig maktbruk

Politirettshistorie, episode 11

I 1995 kom politiloven. Hvordan regulerte den politiets opptreden og bruk av makt? Politiet skal følge tre prinsipp. Maktbruk skal være nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig, men hva innebærer det? Skal politiet være bevæpnet? Hva gjør man hvis politiet skal etterforskes? Forskeren Helge Renå forteller hvordan debatten foregikk – vi snakker om Spesialenheten, Obiorasaken, bevæpning og mer.

Sentralisering, spesialisering, standardisering

Politirettshistorie, episode 10

Et nytt politidirektorat, en datarevolusjon og internasjonale avtaler. Forsker Helge Renå tar oss gjennom en kort, men interessant periode. Hva er politiets ti bud? Hvordan skal politiet ha et sivilt preg? Hvordan endrer 22. juli diskusjonen rundt politiets kjerneoppgaver? Vi hører om debattene rundt sentralisering, spesialisering og standardiseringen av politiets områder og oppgaver.

Sitte stille og drive dank

Politirettshistorie, episode 9

Tenk at ungdom bare sitter stiller og driver dank? Hvordan forholdt politiet seg til den nye ungdomskulturen, som begikk andre typer kriminaltet og hadde nye holdninger til autoriteter? I siste episode med forsker Lisbeth Skyberg diskuterer vi kvinner i politiet, ungdomskultur og kritikk av politiet i sang!

Politivold

Politirettshistorie, episode 8

Hva betyr begrepet «politivold»? En del av politiets rolle i samfunnet er å forvalte et voldsmonopol. Hva skjer når folks oppfatning av nødvendig maktbruk endrer seg? Hva skjer hvis politiets maktbruk går for langt, eller får fatale konsekvenser? Lisbeth Skyberg forteller om et samfunn i endring og debatten rundt det nye begrepet politivold.

The golden age of policing

Politirettshistorie, episode 7

Etterkrigstiden kommer med nye utfordringer for politiet. En av de første store sakene er overraksende nok prispolitiet. Samfunnet begynner å diskutere hvilke inngrep politiet kan gjøre, og hva vi kan kreve av inngrep fra politiet. Forskeren Lisbeth Skyberg har forsket på en lang periode, fra andre verdenskrig og helt frem til 1994. Vi ser ofte med nostalgiske øyne på 1950-tallet, men var det egentlig «the golden age of policing»?

Toppen av umenneskelighet er nå nådd

Politirettshistorie, episode 6

Hvorfor bidro norsk politi til Holocaust? Dette spørsmålet stilte Øystein Hetland seg. Selv om politiet hadde blitt i sine stillinger, ble det klart at de måtte følge ordrene til okkupasjonsmakta. De ble bedt om å kartlegge de norske jødene. Radioer ble dratt inn. Jødene fikk stemplet en «J» i sine identifikasjonspapirer. Til slutt kom den endelige orderen om å arrestere dem. Hvordan kunne dette skje?

Heimlege fiender

Politirettshistorie, episode 5

Statspolitiet ble opprettet som en del av nazifiseringen av det norske samfunnet. Mange av rekruttene kom rett fra Østfronten og tok mer seg brutaliteten rett inn i avhørsrommet. Vi fortsetter samtalen med Øystein Hetland og går inn i detaljene rundt hva det norske statspolitiet gjorde. Hvordan det kunne bli så ille?

I skyggen av storebror

Politirettshistorie, episode 4

Hva gjør norsk politi når landet er okkupert? Øystein Hetland forteller om det vanskelige forholdet mellom politiet og deres nye overherrer. På 9. april 1940 er det full forvirring, også hos politiet. Det norske demokratiet blir avskaffet og okkupantene begynner arbeidet med å nazifisere samfunnet, og de vil at politiet skal være et verktøy i deres prosjekt.

Modernisering og omveltning

Politirettshistorie, episode 3

Perioden 1900-1940 var preget av arbeiderbevegelsen, organisering, forbudstid og en ny selvstending nasjon. Hvordan står politiet midt i dette? Vi avslutter samtalen med Geir Heivoll med et siste kapittel. Han forteller hvordan politiet ofte kjente på spenningen i samfunnet. Perioden opp til andre verdenskrig førte også til den største endringen i politiets organisering: fra kommunalt til nasjonalt.

Politiet etter 1814

Politirettshistorie, episode 2

Fra eneveldet til folkevalgte! Geir Heivoll forteller videre om hvordan politiet møter de nye utfordringene på 1800-tallet. Politiets øverste ledelser sitter ikke lenger i København på tronen, men i Politi- og justisdepartementet. Politiet får nye oppgaver, som å passe på veneriske sykdommer blant prostituerte. De må også forholde seg til ny teknologi som dampskip.

Politiet under eneveldet

I fjerde sesong av Celle 11 skal vi ta for oss det norske politiets rettshistorie fra 1686 og frem til i dag. Sesongen er laget i samarbeid med et forskningsprosjekt ledet av Universitetet i Bergen og finansiert av Politidirektoratet.