Introduksjon og beskrivelse av utstilling

Du er nå i rommet med utstillingen om andre verdenskrig. Utstillingen handler om hva som kan skje når rettssikkerheten svekkes under okkupasjon.

Hvis du kommer fra uniformrommet, gå fem steg rett frem og to sidesteg til venstre. Hvis du kommer fra gangen, gå tre steg frem, snu deg 90 grader til venstre og gå to steg frem.

Foran deg kan du strekke ut hendene og kjenne på et metallgitter. Du står nå foran utstillingen om Rinnanbanden.

Utstillingen om Rinnanbanden er et avgrenset område, litt over to meter bredt og rundt halvannen meter dypt.

Innenfor området står mange gjenstander tett samlet. Objektene kommer både fra Rinnanbandens hovedkvarter under krigen og fra rettssaken mot dem etter krigen.

Blant gjenstandene er en trestol med kulehull i ryggen og flere redskaper brukt til tortur. Her finnes grove trestokker, lærpisker, en tvinge brukt til å knuse kneskåler og en tang brukt til å trekke ut fingernegler.

I utstillingen finnes også stolen Henry Rinnan satt på under rettssaken, samt rettsdokumenter og fotografier. Samlet gir utstillingen et sterkt inntrykk av brutaliteten i Rinnanbandens virksomhet.

Historisk kontekst

For å forstå denne utstillingen, må vi se på hva som skjedde i Norge under krigen.

9. april 1940 angrep Nazi-Tyskland Norge. Med okkupasjonen mistet landet rettsstaten – lover og rettigheter som skulle beskytte folk, sluttet å gjelde.

Nye og strenge regler ble innført, og små handlinger kunne få alvorlige konsekvenser. For eksempel kunne politiet skyte deg for å sykle uten lykt.

Tyskernes hemmelige politi, Gestapo, fikk stor makt. De kunne bruke vold, torturere under avhør og drepe dem de mente var en trussel.

Tyskerne var spesielt bekymra for den norske motstandsbevegelsen. For å stoppe motstand trengte de folk som kunne skaffe informasjon. Det var her Henry Rinnan fikk en viktig rolle.

Rinnans historie

Henry Oliver Rinnan ble født i Levanger i 1915. Han hadde en vanlig barndom og ble beskrevet som en snill gutt. Ingenting tydet på at han skulle bli en av Norges mest beryktede landssvikere.

Da krigen startet, kjempet Rinnan først på norsk side. Han ble tatt til fange av tyskerne to ganger. Etter at Norge kapitulerte i 1940, møtte han den tyske kriminalkommissæren Gerhard Stübs og fikk tilbud om jobb i Gestapo.

Rinnan takket ja. Han var ikke motivert av nazisme, men av penger, trygghet og makt.

Jobben hans ble å skaffe informasjon. Han utga seg for å være motstandsmann, vant tillit og ga opplysninger videre til tyskerne. Slik ble Rinnan en av Gestapos viktigste menn i Trøndelag.

I løpet av krigen torturerte Rinnanbanden hundrevis av mennesker og sto bak over 80 drap. Målet var å presse fram navn, planer og kontakter som kunne gis videre til tyskerne.

Bandens hovedkvarter lå i Jonsvannsveien 46 i Trondheim, kalt Bandeklosteret. I kjelleren ble fanger torturert, ofte mens bandemedlemmene hadde fester. Torturen ble noen ganger brukt som underholdning.

Blant redskapene som ble brukt var lærpisker. På bakveggen i utstillingen henger en pisk med ni ender, kalt den ni-halede katten, som var Henry Rinnans personlige favoritt. Torturofferet Alf Nielsen har senere fortalt at Rinnan truet ham og sa:

«Jeg kommer tilbake senere. Da blir det en helt annen dans hvis du ikke har bestemt deg for å samarbeide. Jeg regner med at katten skal få tungen din på gli.»

Denne typen vold var ikke uvanlig i Rinnanbanden. Trekubbene i utstillingen viser hvor brutal banden kunne være. I julen 1943 ble de brukt som drapsvåpen, da to bandemedlemmer slo i hjel en tilfeldig mann på vei hjem fra julebord, som hevn for et angrep mot et bandemedlems hjem. Offeret viste seg i ettertid å være forlovet med tanten til en av gjerningsmennene.

Avslutning

Denne utstillingen viser hva som skjer når rettsstaten forsvinner. Frykt og vold tar over, og makt kan brukes uten konsekvenser. Rinnanbandens historie minner oss om hvor viktig rettssikkerheten er – og hvorfor den må beskyttes.

Hvis du vil høre om rettsoppgjøret etter krigen og hvordan det gikk med Rinnanbanden kan du lytte til neste lydspor.