Å bli straffet gjorde ikke at man automatisk mistet sin ære. Du ble kanskje stemplet som en med et dårligere rykte, men du hadde fremdeles de samme rettigheter. Det var kun visse typer straffer som førte til æreløshet. Dette var kroppslige straffer.

Brennmerking med brennjern var gjorde en æreløs. Et merke som dette, fra bøddelfamilien i Kristiania, var kalt «Tyvens merke» på folkemunne. Den er formet som en dobbel galge, der man blir hengt fra.

Brennmerking stemplet deg for livet som en æreløs tyv. Det var en måte å identifisere de æreløse i et samfunn uten andre former for identifikasjon. Brennmerket som er avbildet tilhørte Lædel slekten fra Kristiania. Fire generasjoner jobbet som skarprettere/bøddel i byen.

Befindis nogen med ringe Tyveri, som ej tilforn dermed er befunden, da bør hand udi Fængselet at miste sin Hud.

End befindis hand anden Gang med ringe Tyveri, da miste sin Hud paa Kagen, og brændis paa sin Ryg.

Befindis hand tredie Gang, da strygis hand til Kagen, og brændis paa sin Pande.

Stæl hand fierde Gang, da bør hand at kagstrygis, og brændis med Tyvsmerke, og forskikkis til Bremmerholm, eller andenstæds, at gaa i Jern og Arbejd sin Livs Tid.

Bryder nogen ud af Jern og Fængsel, og siden lader sig finde i Tyveri, da bør hand at straffis med Galgen.

Christian Vs Norske Lov, 1687, bok 6, kap 17, §33-36 og 39

Det var ikke mange som kunne dømmes til galgen. De fleste i Norge ble henrettet med øks. Å bli henrettet var selvfølgelig vanærende i seg selv, men galgen var ekstra vanærende fordi man ble behandlet på en ydmykende måte.