Ære gjennom 1000 år
Professor i rettshistorie, Jørn Øyrehagen Sunde, forteller om ære sin rolle i samfunnet gjennom 1000 år.

Hør Jørn Øyrehagen Sunde fortelle om hva ære er for noe, og hva slags betydning det har hatt i det norske samfunn de siste 1000 år.

Å bli satt i gapestokken var ydmykende, men det førte ikke til æreløshet. Foto: Gapestokker i Justismuseets samling

Å bli merket med brennjernet betydde at du var merket for livet som en æreløs tyv. Foto: Brennjern fra Justismuseets samling.

Å bli stakesatt etter henrettelsen var en vanærende straff reservert for de værste forbrytelsene. Hvem tilhørte hodeskallen med jernspikeren? Hvorfor fikk de en så grusom straff? Lytt til podkasten Celle 11 for å høre svaret. Foto: Hodeskallen fra NTNU Vitenskapsmuseet, på utlån til Justismuseet.

Såkalt "spektakulære straffer" skulle ikke bare være vanærende og ydmykende for den dømte, men en lekse til alle tilskuerne. Foto: Klype fra Justismuseets samling.

De henrettede var uærlige og urene, og ble derfor gravlagt på retterstedet i stedet for i hellig jord. En alvorlig skjebne for de troende på den tiden. Foto: skarpretterøks fra Justismuseets samling.

Å bli dømt til gapestokk var ydmykende, men gapestokk kunne også brukes som tilleggsstraff. Da kunne man også bli æreløs. Foto: Spansk kappe fra Justismuseets samling.

De fleste gapestokker var bare det, en stokk, men noen typer var mer kompliserte. Denne spanske "fedelen" ble kanskje brukt i militære saker. Fra NTNU Vitenskapsmuseets samling, på utlån til Justismuseet.

De adelige fikk lov å bli henrettet med sverd fordi det ikke var like vanærende. Et sverd var et adelig våpen, ikke et redskap som en øks. De fikk også gravlegges i hellig jord. Foto: Skarprettersverd fra Justismuseets samling.